Jeg elsker måten jeg jobber på, jeg elsker hverdagene min og jeg elsker å være min egen sjef. Jeg elsker å være kreativ med skrift, bilder og nå i det siste, video, og jeg elsker å levere ulike prosjekter til en satt tid. Når det er sagt er det et litt tveegget sverd, dette med deadlines, og helt siden jeg startet som fast journalist i ShapeUp «back in the days» har jeg hatt en noe ambivalent forhold til det. Jeg prokastinerer (fint ord for å utsette ting) så lenge jeg kan, både fordi jeg gjerne har såpass mye på agendaen at det ofte er den eneste løsningen, men også fordi jeg jobber best under press. Da er jeg langt mer effektiv, kreativ og.. inspirerende.
Syns jeg selv da, hehe.
Samtidig jobber jeg fortsatt med evnen til å «leve godt med deadlines», om du skjønner, og klare å slappe av og koble hodet av jobb selv om jeg vet at det hviler deadlines der fremme, i både kort og fjern fremtid. Det er alltid en mail som må svares på, et blogginnlegg som skal skrives, noe som skal publiseres, en artikkel som må sendes, et intervju som må bli gjort, en vlogg som burde redigeres, en episode som må bli godkjent.. you know. Jeg har blitt en råtass på det, if I may say so myself, å leve greit med div oppgaver flyvende rundt, men noen ganger skjer jobblivet litt for raskt. I dag for eksempel; nå sitter jeg her, nok en gang, med et par deadlines som allerede er på overtid. Jeg lander på begge beina denne gangen også, as I always do, men jeg tenker også hver gang jeg strekker strikken litt for langt, at dette er siste gangen.
But it never is?
Vanskelig å forklare for andre er det også, for om man ikke jobber på denne måten, så er det også vanskelig å sette seg inn i tror jeg..
Nå skal jeg jo skrive en bok også, som jeg lanserte i Treningspodden denne uka, som blir kanskje den viktigste deadlinen min noensinne. Derfor blir de kommende månedene viktig skrivetid, og jeg prøver å gå inn for å roe ned på andre arenaer, slik at jeg kan dykke inn i skrivebobla. Det er kanskje et av de stedene jeg trives aller, aller best – når jeg først kommer meg dit ?
Speaking of. Nå må jeg dykke inn i den bobla, før jeg skal ha PT-kunder og SOMA MOVE-trening. Deretter har jeg en del forberedelser å få unna til i morgen, før jeg forhåpentligvis skåler meg inn i 17. mai i morgen tidlig – må bare få levert et par ting først, hehe.
Usikker på hvor jeg skulle med dette innlegget, men slik jeg har forstått det på dere er det flere der ute som kjenner på de samme følelsene nå, spesielt med tanke på eksamen osv. Men vet dere hva – vi lander alltid på begge beina. Alltid.
Deadlines eller ei – ha en nydelig feiring i morgen! Prøv å skru av hodet, vær i nuet og NYT livets glade dager. Det fortjener vi ?
