Altså.. jeg gir meg ende over av alle de fine kommentarene på tirsdagens innlegg. Jeg elsker å skrive, og min «valgte vei» her i livet er vel mer eller mindre å hjelpe folk til å få det bedre med seg selv, med både fysiske og mentale verktøy. Når jeg klarer å kombinere disse i et blogginnlegg, og i tillegg få bekreftet at jeg har truffet en nerve hos dere som klikker dere inn her.. ja, DA blir jeg glad, ass.

Sjekk ut innlegget her.

Det var når jeg leste den siste kommentaren over her at jeg virkelig tenkte sånn.. «tenk å si dette til meg». Meg liksom, den helt ordinære drammensjenta, som på et eller annet tidspunkt bestemte seg for å..

1) bli litt sunnere og sterkere, hovedsakelig motivert av pappas ønske om å ha meg med på løpetur når jeg var fjortis.

De som følger meg husker kanskje at jeg favoriserte ostepop og Fresh Prince i Bel Air fremfor greens og fysisk leik når jeg var yngre..?

2) gjøre enda litt mer ut av interessen for trening og kosthold, i form av en PT-utdannelse i 2009.

… og 3) ta en bachelorgrad i journalistikk, med mål om å bidra til å spre sunn, god og oppløftende informasjon om helse i alle de kanalene jeg følte at det.. tja, manglet?

Allerede når jeg var i gang med bachelorgraden tok jeg kontakt med redaksjonssjefen i ShapeUp, Nina, og hang på henne og resten av gjengen som en klegg siden. Til og med når jeg reise jorda rundt skrev jeg saker som en helt, både fordi jeg elsket det, men også fordi jeg ville gjøre alt i min makt for å sakte, men sikkert få en stødigere rolle i media. Resten er historie, og nå sitter jeg her og driver med det jeg gjør. For all del, hardt arbeid over tid, men samtidig – det er ikke noe spesielt med meg. Jeg er bare en vanlig skrott som brant og brenner for noe, og valgte å bruke kruttet mitt på å forfølge nettopp den interessen, fremfor noe annet.

Så at jeg har vært en inspirasjon til at noen har tatt en PT-utdannelse, og at de nå også bidrar til å gjøre de rundt seg sterkere.. det gjør meg glad, det. Det er moro for meg å kjenne på kroppen at det jeg gjør bidrar til å påvirke dere som sitter i andre enden av skjermen, og det fikk jeg til gangs kjenne på denne uka. Så takk for det – håper dere fortsetter å følge med i tiden fremover, og at vi sammen kan fortsette å spre det glade budskap.

Det var dagens halleluja-innlegg, haha. Noen ganger må det til. Nå stikker jeg på crossfit med mannen, før kveldsbad og grillings i kveld – later, babes (and boys?)?