Trøsten jeg ikke visste at jeg trengte

Dette snakket jeg såvidt om på Instastory i dag, men vil gjerne nevne det her også. Først og fremst, tusen takk for bidragene deres på gårsdagens innlegg – heelt gull, og viktig for meg når jeg nå skal gå videre med boken.

Men «bonusen», om man kan si det sånn, er at jeg følte meg så mye bedre etter å ha fått litt innsikt i hva andre kan kjenne på, som er i samme situasjon son meg. Bevisst og ubevisst har jeg nok undertrykt dette litt, og stort sett har jeg det som plommen i egget – men det er ikke til å stikke under en stol at jeg til tider blir klin kokos, lei og rådvill av ting som søvnmangel, null egentid, ansvarsfordelingen på hjemmebane, all ammingen, etc. Det tar på?

Ei sjarmerende søndagsselfie fra igår!

Og selv om jeg ikke tror på å kverne for mye på det man syns er slit, så var det uten tvil fint å få innspill og bli minnet på at man ikke er alene. Tvert imot kan det virke som om veldig mange av oss kjenner på akkurat de samme tingene ?

Så igjen, takk som deler! Sammen er vi dynamitt, si’ ?

Utover det har dagen i dag gått med til Oslotur for å teste babysvømming for første gang – det var kooos? Etterpå gikk vi på The Juicery i Vika og spiste nyydelig lunsj. Det ble både avocadotoast og smoothiebowl på meg, og kunne glatt gått for en dessert å jeg, om det ikke var for at vi måtte videre??‍♀️


Deretter bar det hjemover, og jommen fikk jeg meg ikke en styrkeøkt i kjelleren når mannen kom inn døra. Hører rykter om burger til middag også, så denne mandagen leverer.

Håper du har hatt en god start på uka ?❤️

Flere
Artikkler