Årsakene til det kjipe stressset er ofte noe annet enn du tror

Lenge tenkte jeg at stress var et resultat av at man hadde fysisk mye å gjøre. At kaos i topplokket, rask pust, flyktig fokus og dårlig tilstedeværelse kom som et resultat av at kalenderen var full fra morgen til kveld.

Det er fortsatt en viktig årsak. Men nå kjenner jeg meg selv bedre, og vet at det som utløser det sanne stresset er mine egne følelser, refleksjoner og tolkninger. Disse er tilstede uansett, men blir til smånegative, stressende faktorer så fort kalenderen er litt for full.

Forhåpentligvis er det noen som kjenner seg igjen, for akkurat nå hadde det vært sabla digg å få høre at man ikke er alene?

Jeg blir stressa av å føle at jeg ikke møter forventningene til de rundt meg. En enkel setning, et spørsmål fra en på jobben, om hvor jeg befinner meg den dagen, utløser umiddelbart spørsmål som… «mener den personen at jeg burde vært på kontoret nå? Gjør jeg noe galt ved å være her? Er jeg lite effektiv i måten jeg bruker tiden min på nå?». I realiteten vet jeg jo at jeg makser tidsbruken min til den store gullmedaljen, og vel så det, men den følelsen av at andre ikke vet det, «andre» som i de som betyr noe for meg i jobbsammenheng.. det stresser meg.

Årsak?

Egne tolkninger. Ikke fakta.

Lysbilde75w

Bildet er hentet fra kurset til RAW Trening i mental trening v/ Cecilie Ystenes. 

Jeg blir stressa av det som føles som konstante beskjeder og meldinger som tikker inn i hytt og gevær. Mail, Facebook, private og jobb om hverandre, hele tiden, døgnet rundt. Forventningen om raske, utgreiende svar, rask dialog og korte deadlines er der hele tiden. Fra hvem? Såklart i noe grad fra de rundt meg, men i størst grad fra meg selv. Uansett – det stresser meg. Jeg føler at jeg hele tiden burde, burde, burde. Burde være i forkant, burde ta meg tid til å svare den ene personen, og jeg burde takke ja til den invitasjonen, selv om jeg egentlig ikke har tid. Så.. årsaken til stresset? Igjen – meg selv og egne tolkninger. Noe fakta, ja, det er mye å gjøre, svare på og forholde seg til, men det er nettopp hvordan jeg forholder meg til det som avgjør om det blir et positivt eller negativt stress.

Men det som stresser meg aller mest da dere, og som potensielt gjør fysisk vondt i brystet og påvirker energien min i alt jeg gjør, det er dårlig samvittighet ovenfor de jeg er glad i. Dårlig samvittighet er tilstede i begge elementene over, men i aller størst grad kjenner jeg på det når «meg og mitt» påvirker de jeg er glad i. I skrivende stund flytter jeg og kjæresten inn i nytt hus, og hva skal jeg? Jobbe til klokken åtte i kveld. Det har jeg gjort alle kvelder siden mandag. Sånn for sikkerhetsskyld skal jeg reise på jobbtur til Dubai på lørdag morgen, grytidlig, bare sånn for å være sikker på at jeg ikke kan bidra.

Det er ikke godt nok.

oss uuuu pix

Sjukt at vi endelig er i mål, etter å ha pusset opp i flere måneder. Det ser ganske så annerledes ut nå da, for å si det sånn. HER kan du sjekke ut utgangspunktet. Snart kommer selvfølgelig et innlegg som viser hvordan det ser ut nå – gleder meg!

Og uavhengig om kjæresten sier «det går fint», og jeg vet jeg har satt av hele fredagen.. så spiser den dårlige samvittigheten meg opp innvendig. Årsak? Vel, aller mest fordi jeg har failet litt med planleggingen og kalenderen beit meg i rumpa. Men også fordi egne følelser herjer i kroppen.

Den dårlige samvittigheten veier sånn cirka 20 kilo, og er med i alt jeg gjør.

Det er ikke noe god følelse. Og selv om takknemligheten også står sterkt oppi dette, da jeg virkelig er heldig å ha så mye givende jobb å fylle tiden min med, så bruker jeg disse situasjonene til å gi meg selv en kraftig påminner om kunsten å prioritere.

Hvordan man prioriterer er nøkkelen til kontroll over egen tid, og hva man bruker sin bank med ressurser på. Det er også en viktig påminner om at man selv velger hva man bruker tid på, også når det ikke føles slik ut. Man velger selv det negative stresset man står i og kjenner på. Det negative stresset er et resultat av en rekke valg man selv har tatt.

Selv om jeg vet veldig godt hvor mye mer fristende det er å støtte seg på den ene unnskyldningen etter den andre, believe you me. Men tro meg – ansvarsfraskrivelse smaker godt akkurat der og da, men har en særs bitter ettersmak.

Så da må man lære av det – hele tiden lære, og prøve å rigge til ting enda bedre neste gang. Neste intervall. Dette er jeg egentlig ganske rå på, og mener selv jeg er god på å balansere alt det som er viktig for meg. Men akkurat nå, akkurat i dag, kjenner jeg at kalenderen har tatt meg. Og det får være greit – shit happens. Jeg lærer, og krysser fingrene for at jeg har både kjæreste og hus også når jeg kommer hjem fra Dubai.

Vel, det var dagens lille klagesang. Beklager det. Hverdagen ruller videre, og det skal jeg også – på agendaen er innspilling av Treningspodden med Silje, kunder på RAW, og deretter event i butikk med Kari Traa i kveld. Deretter skal jeg til det nye huset mitt, som ENDELIG er ferdig, og hjelpe både mann og familie med å flytte inn i mitt nye hjem. Et eller annet sted inni der må jeg raske frem litt klær og putte i en bag også, samt møte opp på flyplassen 07.00 lørdag morgen.

Hvor er passet mitt egentlig?

Flaks at pappa er verdens sprekeste (og verdens snilleste) pensjonist, at jeg har en svigermor med stålkontroll og en mann med bedre koll på egen kalender enn hva jeg har. Avslutter innlegget med noen konkrete tips jeg gjør i løpet av dagen for å «keep it under control», og føle at jeg stort sett har hodet over vannet, selv om dukker under et par, tre ganger i løpet av dagen. Få orden på egne prioriteringer og ta kontroll er de langsiktige løsningene som funker over tid, men for å slukke et par branner i løpet av dagen, uka, og måneden, samt kjenne at du gjør det beste ut av kaoset du nå befinner deg i.. så er dette sabla gode verktøy 😉

  • Minner meg selv på dette – tar det som skjermbakgrunn på telefon og PC om jeg må; 

Lysbilde75

  • Ta meg en timeout to til tre ganger i løpet av dagen, der jeg setter meg ned på et stille rom, helt alene, og fokuserer på pusten. Jeg legger den ene hånda på brystet, den andre på magen, og trekker pusten dypt ned i magen gjennom nesa. Jeg holder pusten i fire sekunder, før jeg slipper den rolig ut gjennom munnen på fire sekunder. Dette gjentar jeg fire til åtte ganger.

Sier seg kanskje selv, men mobilen er langt unna meg når jeg gjør dette. Ute av syn, ute av sinn. 

  • Styrer unna sosiale medier, men mindre jeg har et mål. Å publisere, jobbe med og pleie sosiale medier er jobben min, men på dager som dette er jeg avhengig av å ta det i intervaller, så jeg ikke føler at jeg konstant har det hengende over meg. En økt på morgenen, en økt ved lunsj og en i ettermiddag. Jeg unngår apatisk scrolling, som er fort gjort å ty til når man kjenner at hverdagen og egne tanker er litt for mye å forholde seg til.
  • Har fokus på tilstedeværelse og menneskene jeg er med. For min del kommer det ikke særlig mye godt ut av multitasking forutenom mer stress, så jeg sørger for å finne en ro i at jeg ikke får gjort mer enn én ting av gangen, og jeg kan like så godt gjøre den ene tingen så godt jeg kan.
  • Har samtaler med folk. Man kan fort kjenne seg alene i eget hode når man er stressa på denne måten. Det er man forøvrig også, hehe, men for min del hjelper det å ta meg tid til å slå av en hverdagslig prat med de rundt meg i løpet av dagen. Det demper «panikkfølelsen» av at man er stressa, kan roe en ned og hjelpe til å gi et slags fugleperspektiv – ja, denne dagen og perioden er kanskje litt noia, men herregud.. det finnes langt verre ting i verden 😉

Ha en herlig, stressfri torsdag! <3 

Flere
Artikkler