Noen av dere fikk kanskje med dere denne posten på Instagrammen min i dag?
Denne morgenen gikk nemlig turen til Hegdehaugsveien og Barrys Bootcamp klokka 08.30.
Heldigvis var jeg godt pakket inn i bombibjørn-jakka mi!
Og asså, på denne timen, på den mølla.. jeg trodde jeg skulle daue! Og det samme gjorde selve Yngvar Andersen, som også var med på timen. Og de to andre jobbkollegaene jeg trente med.
Dagens time var sterk kost!
Kjenner dere til Barrys som konsept? Som regel veksler man mellom å gjøre styrkeøvelser på gulvet, og løping på mølle. I dag var ingen unntak.. MEN!
Denne Barrys-mølla er ingen vanlig mølle, ihvertfall ikke når vi gikk inn i denne «dynamic mode»-en som vi gjorde i dag.
Dynamic mode vil visst si at man skrur av løpebåndet, og går over til å kun bruke beina for å drive løpebåndet rundt. Vi måtte holde fast i håndtakene og lene oss en anelse fremover for å klare å sparke nok ifra. Og da gikk det jo sånn da, logisk nok, at jo mer man jobber, jo fortere går båndet. I det sekundet man slækket litt på tempoet gikk jo også farta ned, og det var enda tyngre å komme seg opp i fart igjen.
Så da sto vi der da, fanget i dette dynamic mode-helvetet.
Haha, sorry språket ass, men dette var seige greier, spesielt når man klarer å presse seg selv til maksen. Vanskelig å beskrive, det må nesten oppleves på kroppen. Hele timen vekslet vi altså mellom cirka 3-6 minutter med jobbing på båndet, både lange og korte intervaller, samt styrkeøvelser på gulvet. Man kan selv velge hvor tunge vekter man vil jobbe med, så her tilpasser man økta til eget nivå.
Nå når jeg har fått opplevelsen litt på avstand kan jeg erkjenne at jeg syns det hele var moro.
Det er ingen tvil om at man klarer å presse seg selv litt ekstra på trening når man er omgitt av en gjeng som pusher like hardt som deg, og en instruktør som minner deg på å stå løpet ut. Alltid.
Så da gjør man det da, enten man er på løpebåndet på Barrys, WOD på Crossfit Oslo eller i en dyp strekk på Bikram Yoga.
Barrys er så moro ass, men det er også tøft. Jeg personlig ville vært forsiktig med å råde noen til å gjøre dette noe mer enn to til tre ganger i uka. Hvis man er flink til å pushe seg selv er det fullt trøkk fra start til slutt, 60 minutter, og da er det ikke mye krutt igjen i min skrott ihvertfall. En Barrys-økt i uka passer fint inn i min treningsuke, sett at jeg ikke har hatt mye annen høyintensiv trening ellers. Dette er dagen jeg tar meg helt ut kondisjonsmessig sett.
Avslutningsvis må jeg nevne viktigheten av å tilpasse en time som dette til sitt eget nivå og utgangspunkt.
Mange klarer ikke gjøre pushups, har en vond rygg, sliter med skulderen.. you know. Det er vår egen oppgave å passe på kroppen vår. Noen ganger syns jeg instruktører generelt kan være enda flinkere til å understreke dette, og ikke bare pushe, pushe, pushe.. men det er min mening da.
Husk ihvertfall at en god teknikk, uten smerter, må ligge i bunnen for alt dere gjør. Ha en mål om å oppnå en god teknikk og kroppskontakt i øvelsene før du lesser på med vekter. Vet det sier seg selv, men samtidig.. ikke alltid like lett når man står oppi`det 🙂
Tenker jeg sier kutt der jeg. Klokka nærmer seg seks, og jeg går sakte, men sikkert inn i helgemodus. Den er fylt med hyggelig sosialisering, trening, kos, litt bloggplanlegging.. akkurat sånn en helg skal være!
Nå? Tacååss!
God fredag hjerter 😀
