Slik blir du begrenset av egen tankegang

Jeg opplever virkelig, gang på gang, både med meg selv og kunder, at vi er vår egen største begrensning, i form av måten vi tenker på, snakker til oss selv, hva vi fokuserer på og dermed hva vi velger å gjøre. Tenk for eksempel over følgende…

Hvor mye tid bruker du på å tenke på at du skulle ønske du var sterkere, hurtigere, sunnere, modigere, og irriterer deg over at du ikke er det, sammenliknet med hvor mye du gjør for å faktisk oppnå noen av disse tingene? 

stang

Eller sagt på en annen måte – hvor mye tid bruker du på å ønske deg at du for eksempel var flinkere til å trene styrke og oppnå en atletisk og sterk kropp, fremfor å tenke og gjøre de tingene som skal til for at du faktisk blir det?

Noe jeg hører særdeles ofte nemlig, både som mental trener og ellers, er folk som tilegner seg bestemte egenskaper de mener er satt i stein. Som regel noe i retning av… «sånn er ikke jeg». «Det kommer jeg aldri til å gjøre, for sånn er bare ikke jeg». 

Dette blir gjerne ytret i sammenheng med…

1) at man har et mål, eller kanskje bare noe man ønsker å få til, men er overbevist om at det ikke er mulig fordi man «er» på den ene eller den andre måten (usikker, redd for å stå foran forsamlinger, ikke glad i å trene, ikke interessert i sunn mat, osv – fill in the blanks), eller…

2) at man sier og mener man ikke kan gjøre ting med, for eller i kommunikasjon med andre fordi man «er» sånn eller sånn (sånn «er» jeg, du må bare lære meg å kjenne», eller «nei, jeg kan ikke være med å prøve yoga, sånn «er» ikke jeg»). Begge disse scenarioene gleder, fascinerer, og noen ganger på grensen til irriterer, meg. 

Det gleder meg når det kommer fra en kunde! Når jeg har mental trening, en til en, har vi et felles mål – gjøre deg bedre. Prestere bedre. Ut av komfortsonen. Oppnå nye mål. Om du da ytrer noe av det over her, som direkte påvirker målet vårt, vet jeg at vi har et urørt forbedringspotensiale – hurra! 

Det fascinerer meg når det kommer fra bekjente, kjente og kjære. Jeg henger meg ikke nevneverdig opp i det altså, jeg bare lar meg fascinere noen sekunder av at vi mennesker, bevisst og ubevisst setter slike begrensninger for oss selv. Også prøver jeg å minne meg selv på å ikke gjøre det. 

Eksempel – jeg har aldri vært noe naturtalent innen gymnastikk-biten når jeg trener crossfit. Aldri vært. Men det betyr ikke at det er sånn jeg «er», og at mine treninger og prestasjoner for alltid vil bli deretter. Det er rett og slett et resultat av at jeg aldri har prioritert det. Hvis jeg vil bli god på det, så kan jeg bli god på det. Men jeg må først erkjenne at jeg må gjøre jobben, og tro på og vite at jeg kan få det til. 

sened

Det irriterer meg når det kommer fra bekjente, kjente og kjære gang, på gang på gang. På gang. Spesielt når de føler at de ikke har mulighet til å oppnå eller gjøre en bestemt ting, fordi de «er» på en bestemt måte. Eksempelvis.. 

  • PT’en min sier jeg er stiv som en stokk og virkelig burde prioritere yoga for å ikke få plager, men jeg bare… «er ikke yoga-typen». 
  • Jeg er morgengretten, og glefser etter kjæresten min omtrent hver eneste morgen. Han sier jeg burde prøve å gjøre noe med det, men jeg… «har jo alltid vært sånn. Det burde han skjønne». 
  • Jeg har så lyst til å bli god på å snakke i forsamlinger ass! Men det bare… «er ikke helt meg». 
  • Hver gang jeg blir sinna på kjæresten min lukker jeg meg helt, klarer ikke si noe liksom. Han skjønner ingenting, og mener jeg burde prøve å kommunisere bedre. Men han burde jo skjønne at.. «jeg bare er sånn?!»

Noen som kjenner seg igjen..? Hehe.

Misforstå meg rett her nå – det er knallbra å være trygg på egne verdier, prioriteringer og styrker. Man skal ta valg deretter. Problematikken som både gleder, fascinerer og irriterer meg, oppstår når disse selvvalgte «prioriteringene» påvirker deg selv og dine egne mål, eller dine nærmeste relasjoner, i en negativ retning. Uten at du viser evne og motivasjon til å gjøre noe med det. Tvert om – du tviholder på begrensningene, fordi du er redd for å gjøre noe med det. Samtidig er du frustrert fordi de samme begrensningene hindrer deg i å få ut potensialet ditt og oppnå det du virkelig ønsker å få til. 

Ref mitt eget crossfit-eksempel – tenk så trist for meg om jeg går gjennom resten av livet mitt med en låst oppfatning om at jeg «ikke er god på gymnastikk», og dermed aldri gir det et realt forsøk. TENK så mye det vil begrense meg i måten jeg trener på, presterer og forbedrer meg innen crossfit?

Banalt eksempel, men jeg syns samtidig det er et sabla godt et. 

For det er jo ved å «face våre svakheter» og forbedringspotensialer at vi kan bli bedre. Det du ikke er i dag, kan du bli i morgen. For du «er» verken det ene eller andre i noe større grad enn det du selv bestemmer deg for. Målet er å hele tiden være i utvikling, ikke å tviholde på det du selv tror du er her og nå. Det er gjerne oppskriften på det motsatte.

La dette marinere litt, og ta det med deg inn i tankekværna de neste ukene. 2017 nærmer seg med stormskritt, og selv om man når som helst kan sette nye mål og endre atferd er det allikevel noe spesielt med «nytt år, nye muligheter». De fleste av oss har gjerne litt ekstra motivasjon, og det lønner seg å bruke den for hva den er verdt.

Så, dagens oppfordring! Hvis du hadde lagt bort alle begrensninger, alle negative tanker om deg selv, alle utfordringer og alle problemer.. hva hadde du brukt 2017 på da? Mest sannsynlig begynner du med noe urealistisk, som med litt filosofering og nedjustering kan bli til noe realistisk.

Men det finner du aldri ut av om du ikke tør å begynne. 

Og du – det handler ikke om at du skal jage og strebe etter prestasjon 24/7 – det handler om at du skal være ærlig med deg selv, og på den måten bruke den lille tiden du har her på jorda på noe du syns er givende, motiverende og kult. Så enkelt, men samtidig så vanskelig, hehe. 


Om du ønsker å få hjelp til prosessen kan du gjerne slenge deg på min workshop med oppstart i januar 2017, les mer HER, eller send meg en mail for en uforpliktende prøvesamtale i mental trening på Pia@rawtrening.no.

Flere
Artikler