Debatt, trappeløp og sofaliv med Team Ingebrigtsen

Ah.. livet! I skrivende stund ligger jeg langflat på sofaen, med speltlompepizzaer, Pepsi Max og yogurtnøtter på menyen. Jeg har fått en hang up på Team Ingebrigsten på NRK, og mistenker at jeg kommer meg gjennom hele serien i helgen – utrolig fascinerende å få et innblikk i hvordan disse gutta har vokst opp, og ikke minst lever livet sitt under den styrende hånden til trener og pappa Gjert. Umiddelbart kan det virke som om han utøver rollen sin i den rekkefølgen, men etterhvert ser man en fin miks av begge.

Nei, jeg liker den serien altså, anbefales.

picmonkey-collage

I går var jeg deltaker i en debatt i regi av Studentidrettsfestivalen. Vi diskuterte hvordan fysisk aktivitet kan påvirke psykisk helse blant studenter, og hvordan vi kan aktivisere de som ikke trener regelmessig. Med den fine miksen av deltakere ble det en bra debatt med mange ulike innspill. For min del prøvde jeg å kommunisere at jeg mener økt kunnskap og lavterkseltrening bør stå sentralt.

oss

Fra venstre, Toril Moe, Spesialrådgiver i fysisk aktivitet ved Oslo Universitetssykehus, Ulrikke Falch, skuespiller i SKAM (ble nesten starstruck jeg, hehe. Verdens nydeligste jente i virkeligheten, og mye bra å komme med), Jørgen Sundt, styremedlem Norges Studentidrettsforbund. Også meg da. 

Slik jeg ser det er det enormt mye motivasjon i kunnskap om hvordan man kan påvirke sitt eget liv og helse positivt. Ved å spre kunnskap rundt hvor mye fysisk aktivitet, treningsglede og sosialisering påvirker vår egen psyke, tror jeg også at flere hadde vært (enda) flinkere til å ta det i bruk i hverdagen, og finne glede i det. Da av helt andre grunner at man skal se ut på en bestemt måte – man gjør det fordi man er motivert til å gjøre noe positivt for sin egen helse, kropp og sinn. Og for at man skal finne den gleden mener jeg også det er avgjørende at vi er flinke til å tilby lavterskelalternativer innen fysisk trening. Vi må skille mellom «idrettsbarn», konkurransemennesker og allerede fysisk aktive individer (studenter i dette tilfellet), og de som… rett og slett ikke digger, eller er særlig flinke til å utøve, fysisk trening. Det er helt greit – vi må ha respekt for at ikke alle spreller av glede når de tenker på svette, høy puls og sviende muskulatur. Skjønner det forbanna godt egentlig, når jeg skriver det sånn der, hehe.

Men fordi vi vet hvor viktig fysisk aktivitet er for god helse, både fysisk og psykisk, må vi finne og kommunisere alternativer som er av interesse for disse også. For eksempel treningsgrupper som tilbyr trening med fokus på lavintensitet, ro, humor, sosialisering, indre fokus, aktivitetsglede, natur og kroppsbeherskelse. Gi folk en frisone liksom, og ikke enda et sted man skal jage etter prestasjon. Mange gjør nok av det på andre arenaer i livet.

Så, ulike tiltak og kampanjer som har som mål å tilby mer kunnskap og lavterkselalternativer for studenter mener jeg hadde er en viktig greie. Det bør tilpasses timeplanen til de ulike studentene, og tilbudet bør kommuniseres og vises frem der unge mennesker befinner seg store deler av tiden – på sosiale medier.

The Stair Battle i dag for eksempel, var et godt eksempel på lavterskeltrening og konkurranse for alle som ønsket. Men, det skal sies at vi i tillegg klarte å tiltrekke oss det som må være noen av Østlandets råeste.. trappeløpere? Hehe. Det var en sinnsyk innsats i dagens uhøytidelige konkurranse – jeg venter på noen bilder fra fotografen, så blogger jeg bilder fra moroa i morgen. Min tid ble greit parkert, for å si det sånn. Og vet du hva? Det var helt greit!

… det var jo på en måte det som var litt meningen 😉 

klokk ppor

NYT LØRDAGEN VENNER! Jeg skal ligge på sofaen her litt til, før jeg setter snuta mot en goood venninne jeg ikke har sett på altfor lang tid – det gledes!

Pia

Flere
Artikkler