Derfor er det viktig å gjennomføre det du er redd for

Okei, redd er kanskje å ta i litt.. men du vet de tingene du kjenner i kroppen at du har litt lyst til å gjøre, men som du ikke helt tør? Og dermed, dessverre, ender opp med å droppe i 9 av 10 tilfeller?

Tro meg, jeg har vært, og er til dels fortsatt, en av de. Men jeg har lært meg å ta meg selv i det, da jeg stadig vekk opplever hvor digg det er når man faktisk gjør det. Som helgens X-Run. Eller bare det å troppe opp på min første prøvetime i CrossFit. Eller å takke ja til å være programleder i Treningspodden. Eller å si ja til å være med på God Morgen Norge!

Jeez, så noia jeg hadde første gangen da husker jeg, haha.

Jeg kan nevne på løpende bånd alle de tingene jeg har utsatt meg selv for som har vært totalt noia der og da, men som har hatt mye å si for min egen utvikling og hvilke muligheter jeg har gitt meg selv senere. Det er skummelt å gjennomføre der og da, ja, men samtidig er det nettopp disse tingene som gjør at man utvikler seg, utvider horisonten og kan tilegne seg nye ferdigheter og egenskaper som gjør at man blir bedre. For all del, jeg skjønner at man blir stressa og redd, det blir vi alle, men verdien av å tørre å trosse kroppen litt, og bare.. gønne på, den er så stor den! Hva er det verste som kan skje? Du får en lavere terskel for å utfordre deg selv på samme neste gang, og i det store og det hele øker du sannsynligheten for at du får oppleve mer på kortere tid.

Det er disse følelsene jeg fikk kjenne på etter å ha gjennomført helgens løp. Dette er ikke en del av min vante treningshverdag, og jeg kan ikke huske sist jeg var på en løpetur. Når jeg og laget mitt sto på startstreken lørdag klokken 13 var vi definitivt spente og smånervøse, det er man alltid, men samtidig gira, og nesten takknemlige, for at vi får oppleve noe som pirker litt borti nettopp disse følelsene.

Bildene i dette innlegget er knipset av Haakon Herlik, Sara Tonning og Stine Heyerdahl for X-Run Oslo Oslo 2017. Noen er også knipset av super-Tine fra Crossfit Oslo. 

Som lag løp man to runder på til sammen cirka 8 kilometer i meget kupert terreng. Underveis møtte vi på 15-20 hindere, som blant annet var høyder man skulle over og under, klatrevegger, svømming (ved hjelp av tau), tauklatring, bæring av kettlebells, balanse-hindere.. meget variert, for å si det pent. Selv var jeg mest spent på løpingen, men jeg holdt fint følge med de andre hele veien, uten å slite nevneverdig mye. Det var digg. Vi kom på 18 plass av totalt 60 lag, så det må vi jo si oss fornøyd med. Vi hadde ikke særlig med ambisjoner utover det å gjennomføre og kose oss så mye som mulig – mission accomplished!

 

Greit fornøyd gjeng etter vel gjennomført løp. 

En siste ting – man blir gaske så stolt av seg selv når man gjør slike ting, om det er lov å si. Man kjenner liksom at man lever, på en helt annen måte enn om man er «ute og drikker» og har det moro, blir ferdig med noe på jobben eller leverer en oppgave som har hengt over deg i lang tid. Man skaper fremdrift i eget liv, ved å gjøre noe man aldri har gjort før. Man blir bedre  – og det er verdens beste følelse! Så, dagens visdomsord; du MÅ ikke la det at du er redd for stoppe deg fra å teste ting du har lyst til. På mange måter er det selve definisjonen på å begrense seg selv, noe jeg ikke unner en eneste en av dere som leser denne bloggen her. Bare gjør det. #YOLO! Just do it!

For som sagt.. sånn helt seriøst. Hva er det verste som kan skje? 

 

Flere
Artikler