I skrivende stund sitter jeg ved et massivt spisebord, med hele åtte(!!) stoler fordelt rundt det avlange bordet. Veggene rundt meg er nymalte i en mørk grå, dus farge, og blikket mitt veksler mellom en betongpeis med varme flammer og et sort kjøkken med mer skuffer, skap og benkeplater enn jeg har sett.. noensinne tror jeg. Stearinlys fyller rommet, høyttalerene i taket spiller digg musikk, det flunkende nye gulvet lukter skinnende rent og den gigantiske sofaen som vi monterte for en drøy uke siden er klar til å innvies med tidenes første sofakveld i MITT FØRSTE HUS NOENSINNE!

Jeg beklager caps locken, but this is worthy.

Jeg skjønte det faktisk ikke før nå. Hvor sykt det er at jeg og mannen har klart å komme i mål med det som akkurat nå, for oss, er drømmehuset. Gjensynsgleden med mannen skal jeg ikke engang snakke om, det blir for mye av det gode, men dette huset, følelsen av å for første gang komme hjem til et hus man kan kalle sitt.. det er sjukt!

Når jeg tenker meg om er det også første gangen jeg er samboer, sånn på ordentlig, og jeg må fortsatt klype meg i armen over varianten jeg får lov til å bo med. Vi flyttet inn bare noen timer før jeg reiste til Dubai, og innsatsen han har lagt ned denne uka er heelt insane. Hele prosessen egentlig, men den historien får vi ta i et eget «før og etter oppussing»-innlegg, hehe.

Senere skal jeg dusje på et bad med store, mørke fliser og verdens deiligste dobbeltdusj, før jeg runder av kvelden i en splitter ny, gigantisk seng. La meg si det sånn.. hvis jeg trodde jeg noensinne hadde vært i nærheten av materialistisk lykke tidligere.. så tok jeg feil.

Det å komme hjem fikk en ny betydning akkurat i dag, og det føles virkelig ut som et kapittel er avsluttet, og et nytt skal begynne. Jeg har hatt en fantastisk givende, inspirerende uke på tur i Dubai, med mennesker jeg setter så utrolig stor pris på å ha få vært så mye rundt. Nå venter nye prosjekter, spennende jobbing, givende treningsøkter og et kjøkken jeg ikke kan vente med å kokkelere på! Men aller viktigst – nå venter en ny tid, i et nytt hus, som jeg kan kalle hjem takket være mannen som bor her med meg. Kliss, kliss, I know, men akkurat i dag ble det hele rett og slett litt for mye for meg.. jeg bor i drømmehuset, for søren!