Jeg vet ikke med deg, men formen min er ikke heeelt på topp i dag, hehe. 17. mai er en festdag uten like «der jeg kommer fra», og det er ingenting å stikke under en stol at jeg kjenner gårsdagen i kroppen. Når det er sagt var det, som alltid, verdens fineste dag, og selv om denne torsdagen kjennes ut som en blåmandag var det så innmari, innmari verdt det.

Yolo! 

Noen ganger kan jeg få litt sånn æsjen av meg selv når jeg er sliten og småklein som dette, men jeg har det siste året prøvd å snu det til noe positivt. Det er ganske sjeldent at jeg er klein, så jeg prøver å benytte anledningen til å kose meg litt ekstra med god samvittighet, spise gode ting som gjør meg glad, nyte sofaen, lade batteriene og bare.. lytte til kroppen. Man lever bare én gang, og også disse dagene er verdt å ta vare på – nemlig dager der du kan ta det kult og slappe av med mer enn god samvittighet. En siste regel jeg prøver å følge på kleine dager er å alltid få unna minst en fornuftig ting – det gir meg godfølelse, med påfølgende grunn til å nyte den litt treige dagen. Du veit, rydde et eller annet, vaske, gjort litt jobb, sånne ting. Vel, i dag har jeg jo gjennomført en hel arbeidsdag, med tilhørende godfølelse.

Sofaen nytes med desto bedre samvittighet!  

Jeg sov hakket lengre enn vanlig i dag, men kom meg opp i 08-draget etter litt slumring. Deretter ventet litt rydding og en kruttsterk kopp med kaffe, jobbing hjemmefra, før jeg satte meg på toget mot Oslo. Fremme på kontoret ble det lunsj, egentlig frokost, men ved lunsjtider, litt mer jobbing, før jeg satte snuta mot Myrens Sportssenter og innspilling av Treningspodden. Det er jeg ferdig med nå, og resten av dagen ligger for mine føtter, haha. Det blir nok litt mer jobbing i ettermiddag (en fridag midt i uken merkes godt) og muligens en tur i skogen, før jeg kapitulerer på sofaen med mannen og Paradise Hotel. Hverdagslykke!

Og så er det jo bare en hverdag til, og vips, så er det helg igjen. 

Håper dere hadde en strålende 17. mai?