Jeg hadde det ikke kjipt selv om jeg var stor

Inneholder reklame i form av omtale av egen bok

.. egentlig tvert imot.

I boken min deler jeg mer om min historie fra å være en bedagelig, rund kid til å bli den jenta jeg er i dag – for å gjøre en lang historie kort. Noe som har vært viktig for meg å understreke hele veien er at jeg ikke kan huske å ha vært ulykkelig eller å ha hatt det kjipt, selv om jeg var noen størrelser for stor. Ifølge mamma har alltid vært en ganske trygg og selvsikker jente, og lot meg ikke nevneverdig påvirke av at jeg hadde litt ekstra energi lagret på kroppen.

Kanskje nettopp det var grunnen til at jeg etterhvert lyktes med å endre ting også? At jeg ikke hadde rukket å oppleve vonde følelser eller selvforakt ovenfor meg selv enda, slik vi kanskje har lettere for å gjøre i voksen alder? 

Nå er det ikke slik at jeg på noen som helst måte slet med overvekt, og mange kan kanskje tenke at «dette var bare valpefett». Det tenkte mamma og pappa også, frem til de etterhvert skjønte at de vanene og rutinene som jeg tilla meg, og som skapte valpefettet, sakte, men sikkert ble til en del av hvem jeg var og dermed også hvem jeg så ut til å bli i fremtiden.

Mer om dette kan dere forsåvidt lese i boken min, men det var ihvertfall ukas episode av Treningspodden som minte meg på dette. Der snakker vi om overvekt og overspising som spiseforstyrrelse, et ord i seg selv som gir negative assosiasjoner – det er det jo også. Samtidig er det viktig å understreke at jeg hadde det over gjennomsnittet bra når jeg selv var litt større – åpenbart litt for bra, haha. Jeg ønsker ikke å spille for mye på at jeg var stor som kid, ei heller fremstille det hele som at «alt ordner seg hvis man begynner å trene og spise sunt». Slik er det sjeldent, og selv om jeg vet at mange henter mestringsfølelse og selvtillit ved å evne å ta bedre valg for seg selv, så må man også tenke at man tar de gode valgene fordi man vet at man er god nok som man er – og fortjener deretter.

Jeg tenker ihvertfall at jeg lever sunt og trener fordi jeg er den jeg er – ikke for å bli den jeg skal være. 

Den følelsen håper jeg også man sitter igjen med etter å ha lest boken min. Jeg mener at vi alle har et ansvar for å ta vare på egen kropp og helse, ikke fordi vi skal se ut på en bestemt måte, men fordi vi skal trives med oss selv og det livet vi lever. Og det livet skal vi leve lenge. For min del ble løsningen at pappa spurte om jeg ville være med på joggetur, for hundrede gang, og av en eller annen merkelig grunn fikk jeg lyst til å gjøre det igjen. Pappa har fortalt at han mener å huske at det var følelsen jeg fikk etterpå som gjorde at jeg ville gjenta det, den sanne godfølelsen av å synke ned i godstolen etter å ha brukt kroppen (min favorittaktivitet føltes med det enda bedre, hehe). Selv tenker jeg at det må ha vært mestringsfølelsen jeg fikk både underveis og etterpå, som var helt ulik andre følelser jeg vanligvis fikk når det var snakk om fysisk aktivitet – les, ballspill og «om å gjøre å løpe fortest, kaste hardest, turne best». Gymtimene er nok ikke for alle, gitt.

Så ja, i ukas episode av Treningspodden intervjuer jeg altså Mari Ourom fra Nettros, Rådgivning om Spiseforstyrrelser på nett – episode 129. I episoden får vi en viktig påminner om at man ikke er lat fordi man er overvektig, og at det kan ligge langt mer bak enn en forkjærlighet for sukker, fett og kalorier.

Jeg vil også tipse dere om episoden vi gjorde med Sølve Sundrehagen for en tid tilbake, der han deler sine tanker rundt det å være overvektig som barn, og hvordan det påvirker en som voksen.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om dette med overspising, og etter å ha lest igjennom det på ny føler jeg vel egentlig at det summerer opp alt jeg har å dele og mener om saken, i tillegg til det jeg deler i ukas episode. Det kan du sjekke ut ved å klikke på lenken under.

Boken min er litt personlig, på den måten at jeg bruker meg selv mye for å fortelle hvordan jeg bruker de ulike teknikkene og verktøyene i hverdagen min.

Denne historien ville jeg ha med fordi den forteller mye om meg og filosofien min. Når det er sagt er ikke boken en lavterskel «kom i gang»-bok, men heller en verktøykasse til å finne både pågangsmot, motivasjon og drivkraft til å legge ned arbeidet som trengs for å oppnå det man ønsker med trening – og ha det bra på veien. Ikke fordi man på død og liv må ha fremgang på trening hele tiden, men.. innerst inne tror jeg de fleste av oss vil det.

Og det vil jeg hjelpe deg med. 

Sooo – da fikk vi gått litt på dypet å, gitt?

Håper du får en fin torsdag – del gjerne noen tanker i kommentarfeltet om du har innspill eller tanker rundt dette blogginnlegget, eller om ukas episode av Treningspodden❤️

Flere
Artikkler