Jeg strekker ikke til

 

Det føles ihvertfall sånn. Heldigvis har jeg med meg disse tre «øvelsene» som nyttige hverdagshjelpere.

Jeg er ikke fan av sutring, verken på bloggen eller in real life. Hvem er vel det. Når det er sagt mener jeg det er viktig, spesielt når man har en blekke som x antall mennesker sjekker innom på jevnlig basis, å belyse de delene av hverdagen og livet som ikke er rosenrødt.

Sånn som i dag.

img_0292

Spesielt når man kjenner på utfordringer som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, og som jeg har kjent på i dag, litt hele uken egentlig – følelsen av å ikke strekke til. På grunn av mange ting som skjer på en gang er denne uka rett og slett rent, skjært kaos, og hodet mitt har lett for å følge med på den dårlige trenden.

Henda i været de som kjenner seg igjen.

I sånne perioder har jeg lett for å bli unødvendig negativt stresset, generelt negativ, nedstemt, demotivert, innovervendt og kverulerende. Kort sagt det motsatte av hva jeg trenger å være for å takle slike perioder.

Heldigvis har jeg lært meg å takle det, og i 90% av tilfellene gjennomfører jeg disse kaosukene med sånn noenlunde glans, mye fordi jeg er føre var og prøver å «angripe stresset», som jeg liker å si.

Det gjør jeg ved å…

  • Bruke skriveboka ekstra flittig, og skrive ned alle små og store ting jeg må huske å gjøre. På den måten vet jeg at ting er «fanget» og husket på et annet sted enn i hodet mitt, som uten tvil frigjør mental kapasitet.
  • Ha fokus på fokus. Jeg må være streng med meg selv for å være tilstede der jeg er, her og nå, og ikke la tankene flyte avgårde til ting jeg har gjort eller skal gjøre. Det er særs lite produktivt for det jeg holder på med akkurat nå, og summa summarum vil ting ende opp med å ta mer tid. Fokus på å holde fokus, rett og slett.
  • Ta ansvar. Det er fort gjort å gå inn i offerrollen når det føles ut som mange gjøremål og mennesker trekker deg i ulike retninger. At man liksom «gir opp» og gir litt f. Vel, hate to break it to you, men den situasjonen du (jeg) befinner deg (meg) i har du (jeg) ene og alene valgt selv. Det er ingen som kjenner til vår hele og fulle timeplan, total belastning eller arbeidskapasitet. Derfor er det opp til oss selv å sette grenser. Og hvis noen er som meg, og befinner seg i en situasjon der man føler ting går over styr, det er litt for mye, man strekker ikke til… så er det et resultat av at vi har bommet på grensesettingen vår. Det beste vi kan gjøre for oss selv nå er å angripe kaoset med alt kruttet vi har! La oss se på stresset som en utfordring, der vår oppgave er å gjennomføre med positiv energi, en løsningsorientert tankegang, god planlegging og evnen til å holde fokus på det som hjelper oss fremover.

Get shit done, rett og slett. La oss ikke bli sittende apatisk i sofaen foran Netflix og «gi opp» – prokastrinering kalles det, og skaper enda mer stress. Dette klarer vi.


Det er jo bare tre dager til helg, for søren!

img_0295 img_0294

 

Flere
Artikkler