Som mange av dere muligens har fått med dere har jeg prøvd å holde fast ved mine chins og pull ups så lenge som mulig i graviditeten – før jeg ble preggers hadde jeg inne 15 chins og 10 pull ups, og de kom ikke gratis?
Det kreves arbeid over tid for å bygge opp styrken til å naile disse øvelsene, og dermed var også motivasjonen tilstede for å beholde de, til tross for 9 måneder med pregnantlyfe. Mange å sosiale medier var tidlig ute med å kommentere hvordan det legger et stort trykk på magemuskulaturen innenifra, og mange hadde erfaring med et ubehagelig strekk og kynnere underveis og i etterkant av øvelsen.
Det er nok tilfellet for mange, men for min del gikk det fint å trene chins ganske langt frem i graviditeten. Jeg holdt meg til 5 reps x 4-5 sett stort sett hele veien, og trente dette 2-3 ganger i uken, som en del av øktene mine. Når jeg nærmet meg den siste måneden av graviditeten kjente jeg at dette ikke var ok lenger (kroppen ass, den har gitt meg fantastisk feedback hele veien), og da gikk jeg over til andre varianter, som nedtrekk, chins med beina på benk, etc.
Bildene er knipset av Rasmus Kongsøre til boken min Bli din egen PT – sjekk den ut her.
Anyhow, uten at jeg kjente noe press rundt dette, så var jeg spent på å se om jeg klarte å tviholde på noen chins frem til termindato, og ettersom det var i dag var det naturlig med ei litta test. Jeg klarte seks stykker, og sier meg meget fornøyd med det!??
Skal jeg være ærlig kunne jeg nok presset ut noen til, men det kjentes ikke megabehagelig ut for magen på den sjette, så da stoppet jeg.
Så mine tanker om pull ups og chins i graviditet; det er definitivt ikke for hvermannsen, og jeg tenker at man skal ha god kjennskap og erfaring med disse øvelsene for å fortsette med de når man er gravid, spesielt etter første trimester. Videre er det ikke nevneverdig nødvendig heller, da det finnes en rekke andre øvelser som trener de samme musklene minst like bra, uten at du trenger å lure på om det du gjør er ok eller ikke. Samtidig, som jeg skriver over, var jeg altså motivert til å holde på de så lenge jeg syns det kjentes ok ut, til tross for hva andre måtte mene, og sto godt i det helt frem til kroppen sa ifra at nå var det ikke ok lenger.
Så ja, det er med disse to øvelsene som med mye annen gravidtrening spør du meg – du merker på kroppen hva som er ok og ikke. Mange blir litt ekstra bekymret og påpasselige når man er gravid, det skal man være, og det er ikke noe poeng å gjøre noe du ikke føler deg komfortabel med. Men, hvis du kjenner deg komfortabel med å gjøre noe, og du blir usikker kun pga. hva alle andre måtte mene, så tenker jeg at det ikke er noe grunn til å ikke ihvertfall prøve å fortsette å gjøre det du ønsker. Rådfør deg med lege og jordmor underveis i graviditeten, og vær obs på kroppens signaler og hvordan du føler deg.
Må understreke at dette er kun basert på mine erfaringer og magefølelse, og ja, det gjenstår å se om f.eks treningen jeg har gjort i svangerskapet faktisk har lagt et unødvendig press på bekkenbunn og kjernemuskulatur. Selv føler jeg ikke det, opplever at jeg er sterkere der enn noensinne, men det finner jeg ut av først i perioden etter fødsel.
.. og jeg tipper det er en god del andre ting jeg kommer til å tenke på før den tid, hehe. Jeg er uansett stolt over hvordan jeg har løst gravidtreningsreisen min, og jeg håper du blir eller er det samme når din tid kommer. Husk at du trimmer for deg og babyen din, ingen andre – gjør det som gjør dere glad?
Føler ikke på kroppen at det er noe baby i anmarsj helt enda, men hvem vet – alt kan skje, hehe. Fredagen går med til avslapning og kos, og på lørdag skal vi besøke en venninne som akkurat har fått baby – det gledes?
God helg, dere, og takk for at dere sjekker innom – love y´all!