Nå skjønner jeg hva dere snakket om

.. alle de babyfrelste, nyforelska småbarnsforeldrene som ikke finner noe annet ord å beskrive fødsel og baby på enn.. ubeskrivelig?

For  det er det.

Det har vært noen sinnsyke dager siden jeg blogget her inne siden sist, og ja.. ord blir fattige ? Tusen takk for alle gode ord og omtanke både her på blogg og på Instagram-innlegget mitt, samt DM’s – jeg rekker ikke å svare alle, men det settes STOR pris på. Folk er så gode?

Fødehistorien har jeg lyst til å dele med dere i en eller annen variant, så den kommer, og det samme gjør faste updates fra meg, etterhvert som jeg kommer meg inn i rutiner, nå med en litt annen hverdag. Merker jo at jeg har endel tid til overs når jeg ammer (noe man gjør 90% av tiden?), så å taste ut et blogginnlegg på mobilen er nok hyggelig tidsfordriv – i første omgang foretrekker jeg å bare kikke på han ????



Men før den tid vil jeg bare nyte litt.. nyte at jeg har opplevd noe av det sjukeste, fineste jeg tror jeg kan gjøre sammen med kjæresten min, og at jeg har fått en liten mini å ta vare på som jeg er så inderlig, inderlig forelska i, uten at jeg skjønner hvor all denne kjærligheten kommer fra ?

Nyte at vi er i en trestemt boble, med en ro og tilstedeværelse som jeg aldri har kjent på før. Jeg har aldri vært noe babymenneske, og er vel egentlig ikke det nå heller, men å få og ta vare på sitt barn er jo bare.. hinsides. Han er liksom ikke en vanlig baby av «bare» kjøtt og blod, han er.. min – og mannen sin da ?❤️  Beste måten jeg kan beskrive det på er at man har fått hjertet sitt utenfor kroppen, som man deler sammen med kjæresten, haha.

Jeg sier som alle andre jeg; min baby er verdens beste, lille menneske ❤️

Flere
Artikkler