Når kroppen sier stopp

Klokka er halv åtte, og jeg teller den femte timen på sofaen. Før de fem timene lå jeg i senga, kun avbrutt av Paracet-inntak, te-drikking, mailbesvarelse og snapping for Telenor (bloggejobben sover aldri, haha). Det kjennes ut som om nervesystemet mitt ligger utenpå kroppen, hodet dunker konstant og i magen har jeg kramper. Som du sikkert skjønner har jeg blitt sjuk, og det er egentlig det eneste formålet med dette innlegget – å meddele at jeg har blitt syk, og at bloggen er tilbake for full pupp når jeg er frisk igjen.

IMG_3813 IMG_3823

Men helt fri, det kan man ikke ta – ikke har man lyst til det heller. Man kjenner uten tvil et ansvar ovenfor de som klikker seg inn, og er det noe jeg hater, så er det følelsen av å ikke levere. Noe sier meg at det er litt derfor jeg ligger her også… hehe. Vel, etter å ha rundet den siste sesongen av Bloggerne (kan ikke episode 17 komme nååå) føler jeg meg bedre – når Anna Rasmussen sitter der og blogger med tre kids på armen, Komikerfrue får Ørjan til å blogge når hun skal på Farmen, og Annijor skriver seg gjennom den ene depresjonen etter den andre…

Ja, da klarer søren meg jeg å blogge noen setninger jeg å, sjuk eller ei.

Når det er sagt – jeg tror sjukleriene kommer som et resultat av et litt for høyt tempo de siste månedene, og nå sier kroppen ifra. Takk for det kroppen – jeg hører hva du sier, og tar til meg infoen. På tide å justere tempoet litt ned, med et overstående mål om å få både energi og prestasjon på topp. Det blir bra.

Men inntil da finner du meg på sofaen, omringet av smertestillende, Netflix, dau Pepsi Max og en haug med ullpledd. #livet

 

 

 

Flere
Artikler