Inneholder omtale av sponsede tjenester hos Hud og Velværeklinikken i Drammen
Som noen av dere så på Instastory i går tok jeg i går turen innom Hud og Velværeklinikken her i Drammen, for å farge vipper og bryn, samt fikse litt på bryna. Jeg ble så fornøyd, som alltid, og kan virkelig anbefale disse jentene til dere som holder til i Drammen og omegn?
Når jeg gikk hjemover tenkte jeg litt over dette med dagens «skjønnhetsfokus», og ikke minst mitt eget forhold til nettopp det. Og selv om jeg liker å tro at jeg gir ganske så beng i det hele, så gjør jeg jo ikke heelt det allikevel – ref. forrige ukes vlogg for eksempel, der jeg snakker litt mer om mine rutiner når det kommer til hud, hår, vipper, bryn og diverse andre ting.
Jeg tror mange av oss, spesielt vi treningsjenter, har et litt annet type fokus, der vi ønsker å følge skjønnhetstips som er enkle og praktiske, men ikke minst som forsterker den naturlige, friske, sunne looken. En forlengelse av innsiden vår, kanskje? Hehe.
Jeg tenkte også på at denne «malen» ikke nødvendigvis er så lett å passe inn i den heller, da det å føle seg «naturlig» pen, hva enn det betyr, jo er lettere sagt enn gjort.. kanskje den «naturlige» trenden for noen skaper like mye press som noe annet? Jeg vet ikke om det gir mening det jeg skriver her, men jeg tenkte ihvertfall bare på at vi alle har vårt, og selv om jeg er ganske laidback på det hele, så har jeg mine greier, jeg også. Jeg dauer av folk som skal sette seg opp på sin høye hest og rette pekefingeren mot de som har andre preferanser enn de selv. Selv om noen er mer utseendefokusert enn andre, så betyr ikke det at de er noe mindre bra enn andre, som, tja.. ikke har de samme interessene.
Selv syns jeg det er en superviktig debatt å ta og ha, dette med skjønnhetspress, kroppspress osv. Samtidig står jeg ved mitt; når alt kommer til alt er det oss selv som har den største påvirkningskraften på nettopp oss selv, og derfor syns jeg også dette er et naturlig sted å både starte og fokusere på. Folk er folk, og vil alltid være forskjellige, uansett hvor mange som rører pekefingeren sin i øst og vest. Misforstå meg rett, jeg syns pekefingeren er viktig, men samtidig må man ha respekt for at folk er forskjellige også. Som jeg sa til Ulrikke Falch i en debatt en gang, der hun mente at min profil gav henne dårlig følelse fordi hun ikke er like «flink» til å trene; hennes profil kan gi meg en dårlig følelse fordi jeg ikke er like «morsom», kul og modig som henne. Veldig satt på spissen, men jeg følte poenget kom frem; andre mennesker vil alltid ha kvaliteter og egenskaper som du ikke har, på godt og vondt, avhengig av øyet som ser. Noen spiller ekstremt mye på det, og ja, til tider kan det oppleves vondt, urettferdig, politisk ukorrekt, riv ruskende galt.. og det kan det godt hende det er også. Men rett eller galt, du får uansett ikke gjort særlig mye med det.
Deg selv derimot.. that´s where the magic happens!
For min egen del prøver jeg å være rå på å gjøre ting for meg, ingen andre, og minner meg selv til stadighet på at det skallet som vi kaller hud, hår, kropp og ansikt, sånn egentlig, ikke er stort mer enn akkurat det – et skall. Det man har på innsiden er det som virkelig betyr noe, og i dagens samfunn skal man kanskje passe seg litt ekstra for å legge mer vekt på utseende og visuelt inntrykk enn det man leverer i form av personlige egenskaper og tilstedeværelse. Mange påstår at vi lever i et visuelt samfunn, der nettopp førsteinntrykket er viktigere enn noensinne – jeg er uenig. Jeg tror vi mer enn noensinne trenger folk som tør å by på seg selv, på godt og vondt, og som tør å komme ut av Instagramskjermen med noe mer enn fine smil, fine kropper, fine vipper, fine hjem. Videre tror jeg du og jeg trenger, mer enn noensinne, å tørre å være ekte, slik at vi kontinuerlig får påminnelse fra oss selv og de rundt oss at vi blir sett og satt pris på for den vi er – ikke for hvordan vi ser ut.
Og så lenge jeg gjør det.. så kan jeg godt pynte meg med litt farga bryn og noen extensions-fjoner her og der?
