Om å ha baller til å blogge det som er ekte

Så, podcaster er uten tvil min nye hangup, spesielt nå som jeg har nyoppdaget så utrolig mange nye, gode podcaster. Mine favoritter kommer i et eget innlegg, men en av de er definitivt Ingefær, som jeg selv gjestet for noen uker siden.

  • Jeg har skrevet mer om Ingefær-podcasten HER.

Når jeg var på skitur tidligere i uken hadde jeg en av de nyeste episodene, med Annema Refsnes som gjest. Annema er en person jeg har fulgt lenge, helt siden redaksjonssjefen i ShapeUp fortalte meg at hun hadde trent med superjenta i flere år. Jeg scrollet henne frem, og har siden den gang trykket ivrig ivei på like-knappen hver gang hun poster noe. Vel, jeg kunne ønske det var en like-knapp jeg kunne trykke på når jeg var ferdig på å lytte til episoden med henne som gjest.

PicMonkey Collaged

Annema slik hun fremstår på bloggen, stylet og fresh på fotoopptak i det ene øyeblikket, hverdagslig, kul og normal på trening i det neste. 

Hun minnet meg på hvorfor jeg gjør som jeg gjør i det sirkuset vi kaller bloggbransjen. Selv om episoden hovedsakelig handlet om graviditet og trening (jeg syns jo også det er ganske så interessant), fikk Sara og Annema bakt inn ganske så mye annet også. På slutten av epiosden snakker de om viktigheten av å tørre å være ekte, også i sosiale medier.

  • Du kan sjekke ut Annema sin blogg HER.

For det er nemlig en kunst, noe jeg i større grad har fått kjenne på kroppen etter at jeg gjorde dette med blogging til en større del av min hverdag. Det hele er som en slags evig populæritetskonkurranse, der det er liten tvil om at fine bilder og småsjokkerende overskrifter er det som vinner aller lettest frem. Men som jeg selv påpekte i min egen episode når jeg var gjest hos Sara.. jeg, og åpenbart Annema, sikkert flere også, har tatt et valg om å ikke «dilte etter resten». For min del ønsker jeg å fremstå som ekte, på godt og vondt, og vise at jeg kan se og være både trent og utrent, fin og ikke så fin, usunn og sunn, morsom og umorsom. Jeg, og alle andre som beveger seg på denne jordkloden, er sammensatte og (u)perfekte vesener, som i det store og det hele prøver å løse livet på best mulig måte.

usminket

usminket4

Riktignok på fotoopptak her jeg også, men da til usminket-utgaven til DetNye. Dvs, usminket!

Forskjellen på deg og meg er egentlig bare at jeg på et eller annet tidspunkt valgte å dele det. 

For å «nå frem» med buskapet mitt prøver jeg å gjøre ting så upyntet som mulig. Sminket den ene dagen, usminket den neste. Bilder fra virkeligheten, der budskapet og historien de forteller er viktigere enn mine og dine tanker om hvordan kroppen min og din ser ut. Alle vi mennesker, bloggere eller ei, har noen feil og mangler, uansett hvor mye vi trener, spiser sunt, sover og sminker oss. I mine øyne blir sosiale medier farlig når alt som fremstilles er picture perfect. Det skapes en slags kunstig illusjon om at denne personen, hun er perfekt hun. Alt på stell, med sunn supermat, sixpack 24/7 og en treningsgarderobe til å dø for. Etter trening får hun gjerne en sexy wetlook som ser prima ballerina ut på bilder, kontra den våt bikkje-looken som de fleste av oss andre flotter oss med..

Sier Instagram da. I praksis kan nok, og er nok, virkeligheten en ganske annen. Men samma det – bildet du og jeg sitter igjen med er at hun har ting på stell. Ting på stell x 100.

Og hvis hun klarer det, hvorfor klarer ikke du og jeg det da? 

Det er ofte spørsmålet som bevisst og ubevisst lurer i bakhodet. Jeg har ikke noe svar, ei heller noen løsning eller konklusjon på det spørsmålet. Spørsmålet er forøvrig basert på den kunstige illusjonen som profilen og sosiale medier har lyktes med å skape, og som vi velger å utsette oss for og scrolle oss igjennom, dag etter dag. Men det er fortsatt en illusjon – og spørsmålet har ikke noe rot i virkeligheten. Kanskje det er det vi skal prøve å si til oss selv?

Å sette spørsmålstegn ved deg selv og dine valg, basert på et krystallisert og illusjonært bilde av en annen person, er like meningsløst som å bli irritert på deg selv når du ser Wella-reklamen på TV, og forbanner deg selv for at du ikke har langt, tykt flytende hår.

Hvorfor er det egentlig slik, at vi med den største selvfølgelighet gjennomskuer pompøs skjønnhetsreklame på TV og i magasiner, men fjerner filteret så fort budskapet er pakket inn i andre rammer? 

Uansett hva man mener om saken vil det alltid være et bredt spekter av ulike profiler som fremmer ulike budskap med ulike motiver. Og mangfold er bra, det gir oss en mulighet til å velge – da syns jeg bare det er så digg å ha mennesker som Annema å støtte meg til, som minner både bloggeren og bloggleseren i meg på hva som er viktig. Både hva som er viktig for meg å la meg påvirke av, men også hva jeg mener er viktig å få ut til andre.

PicMonkey Collagesdcx

Dolla og blid på shoot med ShapeUp i det ene øyeblikket…. 

PicMonkey Collage

Hverdagslig, naturlig og minst like blid i det neste 😉 

Jeg er ikke skinnhellig jeg altså, misforstå meg rett – jeg bruker filter her og der, strekker meg mot fine bilder og pynter på innlegg på veien mot å inspirere jeg også. Jeg bretter ikke ut hvert eneste valg, feil og mangler til alle og enhver. Men jeg prøver ihvertfall, å vise frem meg selv på både godt og vondt, i håp om at feil og mangler skal være like inspirerende som det motsatte.

Nei dere.. jeg satser på å holde det ekte fremover også jeg, så får jeg heller lure litt nederst på blogglisten i fremtiden også 😉

  • Hør episoden med Annema HER.

NÅ skal mannen på trening, og deretter spa. Økta som står på agendaen er noe ala. denne, og spa`et vi skal på er ikke noe småtteri – skal nemlig teste The Well. Noen av dere som har vært der?

Nyyt den siste fridagen i årets påskeferiehjerter 🙂 Jeg utsetter #matmandag til i morgen, da det er fornuftighet og matpakkelaging som står på agendaen – denslags egner seg ikke på en fridag 😉

 

 

 

Flere
Artikkler