Inneholder sponsede tjenester/produkter

Tja, viktig og viktig – jeg syns ihvertfall det er på tide å sette i gang «prosjekt sunt hår». Og dere skal få værra med på reisen! 

Det er nemlig på tide å lufte noen litt utradisjonelle tanker med dere, gjengen. Denne bloggen handler hovedsakelig om fysisk og mental trening – det vil den alltid gjøre. Men den handler også om meg som person, og diverse humper, dumper, oppturer og nedturer jeg kommer over. Og ikke minst hva jeg lærer av det. Bloggen handler også om den kunnskapen jeg tilegner meg om gjennom å begå de feilene jeg gjør, og oppsøke hjelp hos de menneskene jeg gjør. Dagens innlegg er et godt eksempel på det, ass.

La oss snakke litt om hår. 

Overfladisk og så lite viktig sammenliknet med andre ting her i verden. Men samtidig så viktig. Av alle uviktige ting så er det ganske viktig, er det lov å si? Haha. Jeg har et særdeles ambivalent forhold til mitt eget fjon, da det alltid har vært over gjennomsnittet tynt. Det er jeg så heldig å ha arvet av min kjære mor, som er min partner in crime når vi klager over vårt uregjerlige hår, hehe.

#smågleder.

På samme måte som noen sliter med dårlig hud, føler jeg altså selv at jeg sliter med.. suboptimalt hår. Hva enn det innebærer.

Anyhoow, i over ti år, og vel så det, har jeg vel egentlig gjort alle mulige feil som det går an å gjøre. Jeg har aldri investert i særlig dyre hårprodukter. Jeg grer alltid håret når det er vått. Jeg føner det. Jeg bruker ikke varmebeskyttende. Jeg retter det.

Jeg retter det igjen, og igjen, og igjen, da bare et lite vindpust fra bakken gjør at det krøller seg. 

Jeg bruker aldri hårkur. Jeg har tatt lyse striper, ved hjelp av bleking, i gudene vet hvor mange år. Og de siste årene har jeg også vært slavisk avhengig av… extensions. Kun med mål om å gjøre det tykkere, slik at det faktisk er en hestehale et eller annet sted baki der, men slitasjen er jo den samme (trodde jeg ihvertfall – mer om det senere).

Jeg er rett og slett hårverdenens svar på en real sofasliter. Jeg har dårlige forutsetninger i utgangspunktet, som en førti år gammel mann med overvekt, trange blodårer og kulemage, som jeg attpåtil provoserer ved å bleke, rette, styre og ordne. Vel, på tide å gjøre noe med det. 

Nå har jeg nemlig kommet til den konklusjonen at jeg må begynne å behandle håret mitt bedre, om jeg ska ha noe håp om å ha noe hår igjen innen jeg fyller 40 (neeida. Joda. Neida). Derfor spurte jeg Hendrix Hair i Drammen (du finner kontaktinformasjonen deres nederst i dette innlegget) om vi kunne kunne «join forces», slik at jeg kan bruke min reise til å ikke bare opplyse meg selv, men også andre. Er jeg heldig er det ihvertfall én person som unngår å gjøre de samme feilene som meg.

Prosjekt sunt hår startet allerede denne uken, og jeg sparket igang prosessen med en såkalt salongkur på mandag. Oppskriften fra fine Cecilie på Hendrix, som hjelper meg med fjoneriet, var nemlig tydelig…

• Første steg er å la håret få en god pause fra all slags bleking. Jeg har nemlig lært at man kan se på hvert enkelt hårstrå som en ballong. Bleking tømmer, sakte, men sikkert, denne ballongen for luft. Om man ikke gjør noe for å gjenoppbygge hårstrået innimellom behandlingene, så vil ballongen ikke bare bli tom for luft, men slites mer og mer etterhvert som den blir utsatt for behandlinger. Derfor er første steg å bygge opp håret mitt igjen, ved hjelp av en oppbyggende proteinkur.

Det var også grunnen til at jeg tok en såkalt salongkur på mandag, for å kickstarte prosessen med å bygge opp håret mitt. 

Disse produktene skal jeg visst bruke fremover, for å begynne å bygge opp håret igjen – shampoo og balsam, varmebeskyttende (note to self), samt en hårkur som jeg skal ta hver fjerde vask to uker frem i tid. Profiber jobber visst på en annen måte enn fuktighet og protein, da den bygger opp hårstrukturen på et dypere nivå, som gjør at man skal merke rask effekt. Det er et must å starte behandlingen med en salongkur, for deretter å følge opp med produkter som er spesialtilpasset ditt hår. 

Etter å ha blitt litt interessert i dette her, som et resultat av prosjekt sunt hår, har jeg innsett at dette visst er noe jeg burde gjøre på jevnlig basis, hehe.

Dette intensive.. «bygge-opp-håret-mitt»-opplegget skal jeg holde på med i cirka to uker, før vi går over til andre steg.. 

• Droppe rettetanga og annen varmebehandling. Denne sitter langt inne, ass. Det er kun èn ting som gjør at jeg har trua på at jeg kan klare det – litt extensions. Når jeg ikke har det ender jeg nemlig opp med å varmebehandle håret mitt annhver time, av grunnene jeg nevnte over. Men litt ekstra hår her og der forsvinner dette behovet, og jeg kan glatt la håret mitt lufttørke dag ut og dag inn. Så, i en perfekt drømmeverden hadde jeg nok bare latt håret mitt leve i en lufttørkende drøm av proteinkurer, fuktighet, oljer og skånsomme fletter, meeeen… ingenting her i verden er perfekt, og jeg velger det sable gode alternativ nummer 2 – litt extensions, for å på den måten unngå varmebehandling, som igjen lar håret mitt vokse seg sterkere, og jeg unngår å gi den jevnlige «varmeklippen» (dvs, håret brekker av som et resultat av at jeg retter, drar og sliter).

Huff av meg, stakkars fjonene. Her er det forbedringspotensiale!

Jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert på prosessen, og selv om dette ikke blir noen hårblogg med det første (les; aldri), så syns jeg det er en fin ting å bruke min egen situasjon til å teste litt produkter, komme med ærlige tilbakemeldinger og lufte gode vs. dårlige løsninger underveis.

La også dette være en påminner om at vi alle har et eller annet form for kompleks for noe. I mitt tilfelle er det hår, og selv om jeg ikke bryr meg på langt nær så mye nå som jeg gjorde før, så er det fortsatt et kjipt tema. Jeg er veldig for at vi alle skal klare å akseptere og være glad i oss selv «sånn vi er», men har også stor forståelse for de som har en eller flere greier de bare.. ikke digger. Det er lov. Alle har det. Det er en del av det å være menneske! Så ja, for all del, men skal være grei med seg selv og være glad i den du er, men det må samtidig være lov å kalle en spade for en spade – det uperfekte er ikke alltid perfekt.

Så… jeg godtar de uperfekte fjonene mine jeg altså. Er glad i de, til og med. Så glad i de at jeg skal legge meg litt i selen for å ta bedre vare på de, slik at vi kan få et litt bedre forhold i fremtiden. Akkurat nå er det litt sånn… ambivalent.

Sååå.. hvis noen lurer på hvorfor jeg kommer til å rocke denne frisyren en del fremover.. this is why!

Avslutningsvis, litt creds til gjengen hos Hendrix Hair i Drammen, som tok meg imot med åpne armer fra første stund. Det var enormt betryggende å høre at Cecilie, som er min partner in crime, har vært igjennom akkurat det samme selv, og at det blir bedre! Man må bare gjøre de rette tingene. Jeg kommer aldri til å få langt, tjukt, digg Funkygine-hår. Men sammen med Hendrix-gjengen skal jeg ihvertfall legge meg i selen for å få.. passe langt, passe fint og ganske så sunt PT-Pia-hår 😉

Om du ønsker time hos Hendrix Hair i Drammen kan du sende en mail til hair8@hendrix.no, eller plinge de på telefonnummer 32887200. Også er det stas å følge jentene derfra på Instagram, @chlarseen og @anita.hair 😀 Du må gjerne hilse fra meg, spesielt om du er like ille ute som undertegnede, hehe.