Hvem har skylda for at man opplever kjipe følelser knyttet til egen kropp?

Det er spørsmålet jeg føler mange prøver å finne svaret på idet man diskuterer opp og ned, frem og tilbake og opp og ned, i jakten på å finne en enkel løsning på en evig og nyansert utfordring – kroppspress. 

Inkludert meg selv.

Sett i lys av «diskusjonen» om kroppspress mellom Funkygine og Kristin Gjelsvik får man jo noen tanker som man får lyst til å lufte.

Samtidig vegrer jeg meg for å «slutte meg til hylekoret», om dere skjønner, da det er fort gjort å lage en fjær til fem høns (eller noe i den duren) når man kaster seg inn i, og skal mene noe, i en allerede opphetet diskusjon. Når det er sagt – debatten om kroppspress ligger mitt hjerte nært, og selv om jeg ikke snakker om det særlig ofte, er det et bevisst valg, som en dem av min måte å løse det på.

Men make no mistanke – jeg tenker på det daglig.

 mee mww uee

Nettopp derfor tok jeg meg selv i å bli litt i overkant nærtakende når jeg så filmen til Kristin, jeg ass.. generaliseringeun hun utøver gjør rett og slett litt.. vondt? For all del, litt fordi den gir et særs beskrivende bilde av hvordan mange unge mennesker har det i dag, men også fordi hun totalt utelater å nevne alle de bra tingene som gjøres for å bekjempe utfordringen hun problematiserer.

Det skal sies – hun er sjukt rå på å sette ting på spissen! Da er det nesten umulig å ikke etterlate seg et noe unyansert bilde av en nyansert utfordring – for å si det mildt. 

  • For nei, du må absolutt ikke ha fillers, rumpefyll og botox for å passe inn noe som helst sted – hva ER alle disse tingene egentlig? 
  • Man kan diskutere dybden i en bloggprisutdeling som Vixen. På samme måte som man ikke kan forvente at Sophie Elise på 14 kunne vise refleksjon og dybde før noen år senere, kan man kanskje ikke forvente det fra mediadekningen av en pridutdeling som Vixen heller..? Som et svar på bloggnorge slik det har blitt oppfattet i alle år, og som Kristin beskriver det, er det faktisk medianorge selv, med Susanne Kaluza i spissen og Egmont Publishing i ryggen, som har dyrket frem Sunn Fornuft-iniativet. En herlig, fantastisk motvekt til hvordan bloggnorge tradisjonelt har blitt tolket og oppfattet, og et sett med føringer og hjelpesetninger som skal hjelpe bloggere til å behandle sin rolle med respekt. 

Les mer om Sunn Fornuft-iniativet HER. 

Jeg syns generaliseringen til Kristin er kjip, og journalisthjertet i meg brenner litt. Nei, alle mediehus har ikke utelukkende bloggkontrakter med profiler som ødelegger unge menneskers kroppsbilde. Og nei, hele medianorge er ikke utelukkende styrt av klikk og penger. Men det er en bransje som lider av nedgangstider, massive nedbemanninger og dermed desperasjon, ja. Hvordan det løses er ikke alltid optimalt, og her er det et stort forbedringspotensiale. Men mange av oss prøver, hver eneste dag, med hver eneste setning vi produserer, å løse dette på best tenkelig måte. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om meg selv, som har gått fra å være en tradisjonell journalist til «blogger på fulltid» (I say it with pride, hehe), i tillegg til andre ting, men også om de som fortsatt jobber som rendyrkede journalister hver eneste dag, med mål om å løse de nye medieutfordringene med de samme, gode journalistiske verdiene i bunn. 

Det er ikke noe enkel sak, men gudene skal vite at folk prøver.

Men ja – nok problematisering. Som person og profil er jeg sabla glad i løsninger – DET har jeg ihvertfall lyst til å tenke litt høyt om. Jeg er delvis enig med både Jørgis og Gjelsvik, og setter aller mest pris på at de begge gjør sin greie for å bekjempe dette beryktede kroppspresset. Vi er alle ulike, både vi som blogger og du der, som viser interesse for innholdet vi lager. Nettopp derfor er det jo sabla bra at det finnes like mange ulike tilnærminger til dette, også.

En av de viktigste grunnene til at jeg begynte å blogge var at jeg ville få andre til å føle seg bedre, inkludert meg selv. Inger in Dubai og jentene bak Spekfisene.no hadde allerede i noen år vist meg at det gikk an å være en fet (som i kul, haha), sporty person med en blogg som IKKE fokuserte på kropp og utseende. Inger minnet meg daglig på gleder og fordeler ved trening og mat som ikke omhandlet kropp og utseende, og inspirerte meg dermed til å fortsette å holde meg i form, samt legge meg i selen for å bli bedre. 

Dette til tross for at hun postet magebilder og selfies i hytt og gevær. Men det ble liksom ikke oppfattet som press i min verden, mer som.. noe man oppnår om man jobber hardt over tid, som en bivirkning av at man klarer å gjøre god helse, på sin måte, til en del av den man er. Hvorfor? Fordi hun fokuserte på hva kroppen hennes lot henne gjøre, og alle gledene det medfører, fremfor hvordan den så ut. 

Om jeg skal se det hele fra mitt perspektiv som mental trener, vet vi at det er vanskelig å få noen til å unngå å fokusere på noe, uten å gi de noe nytt å fokusere på. Det blir som den klassiske… «ikke tenkt på den rosa elefanten». Om du ber en golfer om å fokusere på å ikke slå ballen i skogen.. 

Så kan du jo selv gjette hva som skjer. 

På bakgrunn av dette velger jeg, og har alltid valgt, å belyse alle fordelene ved trening, kosthold og helse som IKKE omhandler kroppen, og hvordan den kan/burde endres. Vi er sabla heldige som har en velfungerende kropp i utgangspunktet, og vi bør dyrke den for det den faktisk er – et fantastisk verktøy som gir oss tusenvis av muligheter hver eneste dag. Med all respekt for både deg, meg, og alle de tankene vi sliter med, herunder kroppspress, selvbilde, feil og mangler.. kroppen i seg selv, helt på egenhånd, er grunn nok til å ha selvtillit, vise takknemlighet, og gjøre det vi kan for å pleie kropp og helse så godt vi bare kan.

Ikke for noen andre, men for deg selv.

  • Oppsøk situasjoner som gir deg mestringsfølelse – ikke situasjoner som gir deg aksept for at utseendet ditt «stemmer».
  • Jobb hardt, med kontinuitet, og ta valg du er stolt av – ikke bruk tiden din på å se etter raske løsninger som har til hensikt å gjøre deg prikk lik alle andre. 
  • Vær med mennesker du er glad i, vis at du er glad i de, og dyrk de ekte, gode relasjonene for hva de er verdt. Disse relasjonene har noe unikt som digitale dupeditter og sosiale medier aldri vil kunne gi deg – et gjensidig forhold basert på hvem du virkelig er. Ikke hvem andre, eller du selv, for den saks skyld, tror du er.

For jeg skal si deg en hemmelighet.. Instagram lyver.

Legg deg i selen for å finne DIN fasit. DIN indre fasit. For like it or not – du kommer aldri til å bli prikk lik noen andre. Og takk gud for det. 

Jeg, som et resultat av mine erfaringer, det jeg tror på og det jeg har tilegnet meg av kunnskap som både personlig trener, mental trener og journalist, velger å tro at dette er den beste måten å bekjempe kroppspress på. Å bekjempe kroppspress ved å snakke høyt og lavt om dette kroppspresset blir i mine øyne litt som å.. sitte rundt et bord å skåle for å være edru, med masse rødvin i glasset. Det hjelper ikke akkurat, selv om hensikten er god.

Fokuset øker på det vi ønsker å unngå. 

  • Denne artikkelen fra forskning.no, skrevet av forsker Gunn Engelsrud ved Norges Idrettshøyskole, peker ytterligere på hvordan debatten om kroppspress kan være en direkte årsak til at fokuset opprettholdes og dyrkes.  

Og for å runde av med litt mer fokus på hva vi kan gjøre for å skape progresjon, og lette på dette kroppspresset, la meg spørre deg – hvem er hovedsakelig ansvarlig for følelsene du kjenner på? Hvor er det tolkningen hovedsakelig skjer, og hvem lar denne egenopplevde tolkningen forme det du tror på, hvordan du er og hvordan du tenker…? 

Jo. Deg selv. 

Jeg sier ikke at eventuelle negative følelser du måtte ha er utelukkende din egen skyld. Jeg sier heller ikke at media og vi bloggere ikke kan bli bedre – det kan vi. Men stol på meg – det er langt mer effektivt å starte prosessen med å jobbe med ditt eget hode, fremfor å ha fokus på å rette pekefingeren mot alle andre. For hvis alle vi, Ola og Kari Nordmann, viser både media og disse «kroppspresskapende bloggerne», at vi tar ansvar for oss selv, og viser hva VI virkelig vil ha og konsumere.. 

DA begynner ting å skje, da. Media vil lytte i enda større grad. De fleste nettaviser, bloggere og andre «klikk-jagere» har nemlig ofte et hovedmål, de.. å gi deg det innholdet du ønsker å konsumere. Det du klikker på. 

Du. 

Sier som Jørgine jeg.. «er det noe dagens unge må bli bedre på, så er det å stole på seg selv og sine egne meninger. Skape sine egne sannheter, og orientere seg i den medieverdenen både du og jeg er en del av».

  • Se videoen til Kristin Gjelsvik her.
  • Les hele innlegget til Jørgine her.

Så hvis vi alle tar ansvar for egne valg, eget fokus, egne tolkninger og eget forhold til egen kropp… DA bekjemper vi kroppspress, da. Og etterhvert vil medianorge også gjøre det, i enda større grad. 

Og som en liten FYI; dere ser det kanskje ikke like godt som meg (som tråkker rundt i et av Norges største mediehus hver eneste dag), men de er allerede godt i gang. Jeg har trua på at vi blir bedre, jeg.

Ord for ord, klikk etter klikk?

Phu.. der fikk jeg letta skrivehjertet litt, ja. Takk til FunkyG og Gjelsvik, som bidrar til å belyse et så viktig tema, og fyre oppunder en diskusjon vi aldri må glemme. Avslutningsvis, for å svare på overskriften; jeg erklærer fordelt skyld, og har for lengst slått med til ro med at den mest effektive løsningen på mitt egenopplevde kroppspress ligger hos nettopp.. meg selv.

Så avslutningsvis da kjære leser.. hva skal du gjøre? ?

Flere
Artikkler