I går, etter en kort arbeidsdag og før Blogawards, møtte jeg Maren på Klatreverket i Oslo. Hun hadde fått tilbud om å prøve klatring sammen med en venninne, så når hun spurte meg var jeg jo ikke sen med å takke ja. Klatringen og utstyret vi fikk var sponset av utstyrsleveradøren Mamut, men jeg var altså bare med som hennes plus one 😉

Både jeg og Maren har vært stoka på å prøve det ut det siste året, og tilfeldigvis dukket denne muligheten opp nå. Fantastisk! Ble ikke noe mindre gira etter dette lynkurset på 3 timer, for å si det mildt.

… Så vi gikk igjennom den knuta et par ganger da, for å si det sånn 😉

Vi lærte å sikre hverandre, litt om klatring, hvordan man skulle jobbe med ulike vegger.. Og ja, også lærte vi å falle, det var litt noia. Da skulle vi ha litt å gå på med tauet vi var sikret med, slik man fort kan ha når man klatrer. Så skulle vi, uten forvarsel, slippe veggen og kaste oss bakover, mens den andre sikret oss fra bakken. Det var et lite kick i magen å være i fritt fall i et lite millisekund før selen hentet deg inn igjen ass! Dog enda litt skumlere for Maren stakkars, som har et snev av høydeskrekk. Eller, hun har høydeskrekk kan jeg vel egentlig trygt si, hehe.

Hun prøvde å trygle seg unna, men vi (jeg og instruktøren Frode) var ganske harde på det – hvis du er redd for noe er det ingenting annet å gjøre enn å gjøre mer av det. Masse, masse, masse, helt til man ikke er redd lenger. Dagens lekse.

Vi tvang henne ikke Maren til å gjøre det masse, masse, masse altså, men hun gjennomførte tre, fire ganger med stil! Well done Maren!

Dette var en herlig smakebit på klatring, og det frister til gjentakelse! Fordelene ved det, slik jeg ser det, er blant annet…

• At det er en dødskul aktivitet å gjøre sammen med venner! Man er i bevegelse og får til noe sammen, men man kan skravle og hygge i vei samtidig. Det var forsåvidt jeg og Maren et levende bevis på. Sorry Frode!
• Du får brukt kroppen på en heelt annen måte enn du er vant til, med masse vertikale bevegelser. Stort pluss i dagens stillesittende hverdag.
• Klatring byr på uendelige mange utfordringer, så du blir aldri utlært. Sånn i tilfelle du sitter og er bekymret for å runde klatring etter et par timer i selen…
• Grepsstyrken får virkelig kjørt seg, som er svært overførbart og positivt til f.eks crossfit og styrketrening. Noen som kjenner seg igjen i at grepet glipper i chins eller markløft for eksempel…? 😉

… Og sikkert en hel haug av andre fordeler, men som jeg ikke er klar over enda fordi jeg kun har prøvd det i tre timer, hehe.

Jeg tenkte egentlig ikke over noen ulemper, jeg var jo opptatt med å juble over alle de nye tingene jeg fikk til! Men umiddelbart ser jeg jo at det kan være en liten terskel for mange, inkludert meg selv, å sette seg inn i alt det som trengs for å først bli i stand til å klatre bra på egenhånd, og deretter jobbe for å bli bedre. Også krever det jo at du investerer i utstyr da, og har motivasjon til å lære deg noe heelt nytt.

Men jeg er ganske sikker på at jeg og Maren kommer til å prøve igjen 🙂 Noen av dere som har prøvd det? Erfaringer? 🙂