Hehe, weird overskrift, men det er altså sånn jeg har følt det i dag.

Som dere vet ruller permlivet videre, som for min del innebærer at jeg fortsatt jobber og pusler hjemmefra (a rosablogger never sleeps, ei har jeg ønske om det heller), men har langt mer tid til rådighet fordi jeg ikke har kunder i mental trening eller personlig trening, ingen foredrag, møter i Oslo, ja.. dere skjønner. Jeg har termin 15.11, så det jeg hovedsakelig gjør og skal gjøre er jo å lade opp?

Og altså.. det nytes.

For jeg klarer ikke å la være å lure på om det er sånn her det er å, typ.. ha tid til å leve livet sitt. Misforstå meg rett, har levd som bare det før å jeg, men nå har jeg liksom tid til å gjøre det jeg har planlagt den dagen, og når jeg er med f.eks mamma og fikser ting, ser på TV med kjæresten eller trener i kjelleren så føler jeg, for første gang på så lenge jeg kan huske, at jeg faktisk har tid og mulighet til å være tilstede, uten å tenke på ting jeg skal og burde gjøre, diverse prosjekter, kunder, etc. Jeg bare.. er. Og det er greit for alle, det er meninga, og ja.. jeg har liksom tid til det.

Det er helt fantastisk ?

Dagen i dag for eksempel. Den startet med kaffe og trening (økten kan du se på Instastory), etterfulgt av besøk av mamma for å hjelpe meg å sortere babyklær (vi har arvet så sjukt mye). Deretter hjalp mamma meg med å knipse et par bilder til et samarbeid, før vi reiste til legen, jeg fikk tatt jernsprøyte, og deretter en tur innom mossa, bestefaren min.

Alt dette uten å tenke på andre ting jeg burde gjort, burde vært, folk jeg burde snakket med, ting som ikke stemmer med timeplanen resten av uka, mailer som burde besvares. Jeg er i tide med alt jeg skal gjøre, til og med litt i forkant, ingen sitter og venter på svar fra meg, jeg har gjort alt jeg har på to do-lista, og vel så det.. ja, dere skjønner tegninga.

Jeg trives jo med å være travel, og det kan være at jeg kjapt begynner å savne det fulle jobblivet, men nja.. foreløpig ikke ass. Fordelen min i tiden fremover er jo at jeg kan jobbe litt hele tiden, i de dosene jeg ønsker (typ), og på den måten forhåpentligvis finne en balanse som funker optimalt for meg, babyen, kjæresten og familien rundt meg. Og disse dagene her får meg til å lure på om jeg muligens har tilbrakt litt for mange år, eller ihvertfall perioder, med akkurat litt for mye å gjøre.

Det var ihvertfall det jeg tenkte når jeg satt og sorterte babyklær med mamma i dag, og klarte å tenke på ingenting annet enn nettopp å sortere babyklær. Det var en god følelse ? 

Nå er mannen på trening, og jeg blogger litt (åpenbart), ser over morgendagen og svarer på litt mail. Dette ble jo et ganske så hverdagslig innlegg, men det har jeg jo advart litt mot – tenker det er fint å være litt mer personlig i disse preggotider!

Håper du har hatt en fin tirsdag?