Asså… Tusen, tusen takk for den enormt gode responsen på gårsdagens blogginnlegg. Innboksen min er full av henvendelser fra nydelige jenter som åpenbart ble trigget av workshopen – konge!
Sjekk ut blogginnlegget HER.
Til alle dere som har fått mail, jeg svarer dere ila. helgen – gleder meg så til å ha nærmere kontakt med dere. I skrivende stund sipper jeg til kaffekoppen, surfer litt og lytter på Børges lune stemme fra onlinekurset hans, hehe. Føler jeg blir klokere for hvert minutt som går, så dette lover særdeles godt. As we speak lærer han meg hvordan jeg skal finne og tolke den beste vitenskapen innen trening, kosthold og helse. Nice!
Som mange av dere sikkert fikk med dere på Instastories (blitt sabla glad i det forresten) løp jeg faktisk et motbakkeløp i går. Det var sjukt random – jeg satt og jobbet på hytta, så sier pappa plutselig at det arrangeres motbakkeløp bare noen kilometer unna. Egentlig hadde jeg hviledag, var tung i beina, vakke´innstilt, osv.. men som jeg sa på Instastories i går, det er jo slike ting jeg trener for, både mentalt og fysisk. Jeg er opptatt av å prøve være en person som er «glad i enhver utfordring», da den tankegangen og væremåten, sånn eegentlig, ikke kommer helt naturlig for meg. Så for å oppnå det må jeg logsik nok også være bevisst på å ta valg og gjøre ting som drar meg i den retningen – gårsdagen var et prakteksempel!
Lite, ubetydelig skritt for menneskeheten, småstort, spontant, sporty og mestringsgivende steg for PT-P – klapp på skulderen!
Helt tilfeldig møtte jeg typen til bestekompisen min på startstreken – sjukt hyggelig!
Jeg lot mobilen min være igjen ved startstreken (ville nødig drasse med meg noe ekstra opp der ass), men angret sykt på det når jeg gikk ned igjen. Utsikten var fantastisk! Fjellet vi løp opp heter ihvertfall Haglebunatten, og ligger 1278 meter over havet. Den turen anbefales virkelig om du er i nærheten – superfin sti hele veien, og nydelig utsikt. Tusen takk til arrangørene, som dro i gang et supert event fra start til slutt. Morsomt å se at så mange setter pris på muligheten til å løpe opp et fjell i plenum, haha.
Nei, det var en herlig opplevelse ass. Prakteksempel på at man ved å gjøre ting som er utenfor komfortsonen, og gjerne litt spontant, kan sitte igjen med den fantastiske følelsen av å ha overvunnet egne grenser, både små og store. Merk deg at jeg (i dette tilfellet) gav beng i hvordan det gikk, så jeg kjente ikke noe press i forhold til dette – målet var nådd bare var å stå på startstreken og gjennomføre etter beste evne. Lavterskel ut av komfortsonen-trening!
Som dere skjønner er jeg ganske så flink til å sette pris på mine egne, personlige seire innen trening og andre ting, hehe. Viktig det skal jeg si deg, for egenmotivasjon og evnen til å holde det gående i det lange løp.
Nå skal jeg kose meg videre med enda en kaffekopp, litt mer Børge-tid, morgenrusling med hunden og familiefrokost. Så får vi se hva lørdagen bringer videre – et svar til workshop-jentene mine skal ihvertfall på plass.
God lørdag, hjerter.