Heisann hoppsann fra flybussen i Trondheim? I kveld er det foredrag på BI her i byen som står for tur – som dere vet er jeg i gang med en aldri så liten maratonuke, og nå er jeg halvveis. So far, so good, og alt er alltid bedre når man er i gang – rart det der, hvordan ting alltid er mer stressende i eget hode enn det faktisk er når moroa er i gang?

Men jo, jeg tenkte på en ting – i stressende perioder er trening om mulig enda viktigere for meg enn ellers, fordi det hjelper meg til å føle at jeg har hodet over vann og kontroll på meg selv og livet (haha), selv om det blåser litt.

I tillegg har jeg lært meg til å tenke på trening og bevegelse som et fristed, en mulighet til å blåse ut og en avkobling fra alt annet, fremfor noe som tapper energi, koster mye krefter og bryter meg ned. Bare den lille tanketwisten der gjør det mer lystbetont å trene selv om man har vondt i vilja, travelt eller ei, og man merker på kroppen hvordan det man sier til seg selv påvirker tanker, følelser og valg.

Sist, men ikke minst; i perioder med mye å gjøre kan jeg kjenne på kroppen at jeg går rundt med høy puls 24/7. Pusteteknikker og meditasjon funker til dels, men ingenting er som å dra hjertepumpa til topps og la pulsen jobbe, for så å nyte følelsen av å kjenne den dale igjen – da gjerne lang lavere enn pulsen og de høye skuldrene jeg hadde før økta. Det kan pulsklokka skrive under på.

Foe all del, ikke tving deg selv til å trene på dager der tiden virkelig ikke strekker til, det tapper mer enn det gir, eller det viirkelig ikke frister – men tør å gå en liiiten ekstra runde med deg selv før du tar avgjørelsen om å droppe det. Kanskje er det nettopp bevegelse, pump i kroppen og en pulstopp eller to kroppen din trenger? ?

Blogges i morgen, dere. Nå skal jeg tilbringe Valentine’s day med en gjeng superstudenter i Trondheim – god torsdag ??