Som jeg nevnte i går fikk jeg lyst til å skrive noen ord om ferietrening, da jeg tror dette er noe som står i hodet på mange av oss i disse dager.
Ikke minst leser vi side opp og side ned om det i media, og egentlig ønsker jeg ikke å bygge oppunder presset om å måtte trene i ferien. Samtidig vet jeg at mange ønsker å gjøre det, deriblant meg selv, og nettopp det syns jeg ofte kan bli en større stressfaktor – å føle at jeg ødelegger for andre ved å bruke noe av ferietiden på det jeg har lyst til – nemlig å ta meg en økt iblant.
Det er mange grunner til det, men hovedsakelig fordi følelsen det gir meg gjør enhver dag 1000 ganger bedre, ferie og fri eller ei. Ikke alle forstår helt greia med det, men etter mange år med å prøve å unnskylde at jeg gjerne vil få inn en treningsøkt så ofte jeg kan, så har jeg heller bare innsett at ikke alle vil forstå det.. for meg har har det blitt mer naturlig å bruke og bevege kroppen enn å ikke gjøre det, og er glad jeg har bestemt meg for å følge min egen fasit, fremfor alle andres.
Før syntes jeg alltid det var litt ubehagelig å melde at jeg var keen på å trene på tur, men både jeg og de rundt meg har blitt vant til det. Det betyr ikke at jeg ikke fortsatt kan kjenne på det, og at jeg innimellom går et par runder med meg selv før jeg bestemmer meg for å ta en økt. Ikke fordi jeg er usikker på om jeg vil eller ikke, men fordi jeg vurderer om det vil være irriterende for noen andre på tur – dette gjaldt i stor grad kjæresten min før, men heldigvis er han som regel med på økta og trives med det. Nå i Roma var det litt annerledes, han kan jo ikke trene særlig mye med dette beinet, og da kom gode, gamle minner tilbake, hehe.
Det trenger ikke være noe fanatisk, strebersk eller strengt med å trene på spesielle dager – heller det motsatte, om ting rundt en tillater det. Noen ganger tenker jeg at flere hadde hatt godt av å tenke på den måten.. men jeg rynker ikke på nesa av at folk ikke gjør det – på samme måte som at jeg blir glad for at folk ikke rynker på nesa hvis jeg gjør noe annet ? Sannsynligheten er stor for at de som «misliker» ens evne til å velge å trimme når man har muligheten, sånn innerst inne kunne ønske de hadde noe av det samme eierskapet til sin egen treningsglede. Nå er det særs lite vi kan gjøre for å påvirke dette «der og da», og folk er nok ikke supermottakelige for det på ferie.. men det hjelper ihvertfall ikke å ofre egen treningstid for å tilfredsstille noen andre.
Fra en av mange løpeturer i Kristiansand, der vi leide hytte i fjor.
Jeg tenker at man skal gjøre sin greie, såfremt det gjør deg glad og ikke ødelegger for noen andre, og at du skal stole på at mennesker som er hel ved ikke kritiserer deg for det. Jeg syns på ingen måte vi er fanatiske som ønsker å trimme på ferie, på samme måte som vi ikke er en gjeng med lathanser om vi dropper det – mest sannsynlig kan kroppen vår ha godt av hvilen, spesielt hvis vi trener mye året gjennom.
Poenget her er vel at du skal ta dine egne avgjørelser, og stå for den du er og det du har lyst til, selv om du føler at flertallet gjør noe annet.
Idet jeg skriver merker jeg at jeg blir særdeles nysgjerrig på hva dere tenker om konseptet.. er dette en problemstilling dere har i bakhodet i det hele tatt, eller er det jeg som er skrudd??
Og forresten, hvis du er keen på inspo til ferietrening, sjekk ut et av disse innleggene.
