Som noen av dere sikkert fikk med dere på Snapchatten min i går (Piapiapiapia) var jeg på Holmsbu Spahotell fra i går til i dag.
Vi hadde seminar med jobben, med avreise fra Oslo 08.00, program hele dagen, middag og kos på kvelden, før hotellfrokost og tidlig hjemreise i dag. Jeg skriver jo og er en del av ShapeUp, men i praksis er jeg jo også reporter i mediehuset Egmont Publishing. ShapeUp er et av mange magasiner som gis ut av Egmont Publishing, og selv om jeg skriver aller, aller, aller mest for ShapeUp, hender det også at jeg skriver helsesaker for de andre magasinene her på huset. Det gjør at jeg holder liv i litt andre sider av meg selv som helsejournalist enn kun «ShapeUp-Pia», som gjør at jeg gjør en bedre jobb i sin helhet. Mye å lære av å skrive om mental trening for MANN, trening uten utstyr for Babydrøm og diverse helsesaker, eksempelvis for magasiner som Norsk Ukeblad og Kamille.
Dette var en samling for en del av oss journalister som jobber hos Egmont. Fantastisk med en dag ute av kontoret, det gir alltid ny giv og inspirasjon til hvordan man kan jobbe enda bedre 🙂
Jeg holdt blant annet et lite innlegg på 30 minutter, for å gi gjengen litt «mentalt påfyll» etter lunsj. Her snakket jeg for en ganske annen gjeng enn det jeg pleier, og tråkket helt klart utenfor komfortsonen. Dette er tross alt noen av Egmont sine beste journalister, som har en god del mer livserfaring enn PT-Pia på 26 år, hehe.
Det var ihvertfall det den lille djevelen på skulderen min sa, som alltid er tilstede når man skal gjøre noe som er utenfor sin egen komfortsone – når jeg kom i gang gikk det hele kjempefint! Og følelsen etterpå.. priceless!
Underveis i foredraget brukte jeg faktisk dette som et eksempel, når vi snakket om målsetting. For cirka et halvt år siden satte jeg meg et mål om å kaste meg ut i alle de utfordringene jeg kan få når det kommer til å forelese om mental trening. Så når denne muligheten bød seg ble jeg selvfølgelig dritnervøs! Men samtidig er jeg jo det siste året blitt over gjennomsnittet bevisst på hvor viktig det er å blåse i det, kjøre på og ikke gi etter for de negative innfallene man får når komfortsonen blir utfordret.
Hva er det verste som kan skje liksom?
Svært lite. Fordi jeg grep muligheten, til tross for at jeg ble stressa bare av tanken, sitter jeg her i dag med verdens beste følelse, masse ros, samt gode tilbakemeldinger på hvordan jeg kan gjøre det enda bedre til neste gang. Tenk så kjipt å ha gått glipp av den muligheten? Bare fordi jeg var nervøs og pysete? Nei, vet du hva.. Det får bli dagens avsluttende preken, både til meg sjæl og dere – Just do it!
Neste «ut av komfortsonen»-moment blir nok på lørdag, og gjennomføring av X-run. Heldigvis er jeg omgitt av et supert lag fra ShapeUp, og ikke minst masse kjentfolk jeg gleder meg til å klemme på.
X-Run, here I come!
