Noe av det vanskeligste med å være sin egen PT

Reklame – Treningsutstyret i innlegget er sponset av Qicraft

.. er å holde seg selv ansvarlig for de målene man har satt seg, samt de tingene man skal gjøre for å oppnå de. I forkant av Hauern, og litt etterpå, har både tunge bøy, pull ups, chins  og håndstående gått litt i glemmeboksen for min del, som i mine øyne er det perfekte eksempelet på at.. #livetskjer. Der en PT i slike tilfeller ville holdt meg ansvarlig for de tingene jeg skal oppnå, må jeg, og vi, i vårt  tilfelle.. gjøre det sjæl ?

Jeg har ikke lyst til, eller mulighet til, å være et slags prakteksemplar på hvordan man legger og trening og veien til målene sine perfekt – hverdagen spenner bein på meg jevnt og trutt, og fremfor å stresse og henge meg opp i det, vet jeg at det er langt mer matnyttig å tenke hva jeg kan gjøre her og nå mtp tiden som kommer, og ikke de dagene som har vært?

Så i dag hadde jeg en knakanes god økt som fokuserte på de tingene jeg skal oppnå innen påske, og jeg har nok en gang blitt minnet meg selv på at veien er kort til godfølelsen. I slike tilfeller har man to valg; justere målene slik at man føler de er overkommelige, eller ta seg selv i nakken for å sørge for at man får det til. Jeg valgte det siste ?

Nytt bilde i hjemmegymmet – hva syns vi? Hehe. Mannen fikk det i gave. Jeg syns det er dritkult. Og litt harry?

Nå er jeg i bilen på vei til fjells, og noen nydelige dager på Geilo venter – skiturer, Kvikk Lunsj-spising og bok-lesing blir helgens trim. God fredag, dere ?

 

Flere
Artikkler