Det føltes ihvertfall sånn 😉 For de som er rutinerte er dette kanskje bare barnemat?

I går gikk jeg ihvertfall det som føltes som verdens lengste skitur. Totalt gikk jeg i over fem timer. Og ikke fem timer som i stoppe her og der, slå av en prat, skifte litt, spise litt. Ånei, over fem effektive timer, kun med de aller mest nødvendige pauser underveis, inkludert et bananpannekakestopp halvveis på turen. Målet mitt var å slå pappas rekord, som gikk de fire milene på ski på litt over fire timer. Det gikk jo, typ, på ingen måte.

Den eneste logiske forklaringen jeg kan komme på er at han lyver. Eventuelt at litt sånn amatørskiteknikk straffer seg… Hehee.

Nei, det var en fantastisk tur, altså, men ganske slitsom også. Kroppen fikk langrennssjokk. Anyhow, jeg hadde på meg pulsklokke underveis, og det var ganske sjukt å se hva den sa når jeg kom hjem og sjekket loggen, hehe. Asså, jeg er vanligvis ikke opptatt av kalorier, men når vi er oppe i dette nivået, DA er det jo litt morsomt.

Kommer nok ikke til å trenge over åtte dager til å restituere meg, men et par dager, det blir digg. Også hjelper det jo på med masse god påskemat!

Nydelig, nydelig, nydelig, og superdigg å reise hjem fra påskefjellet og vite at jeg har en skikkelig langtur i kroppen. Selv om jeg ikke slo pappa.. Han må ha kjørt snøscooter den ene veien eller no.

Testen av Miiego høretelefoner kommer senere i dag, stay tuned 😀