Dette ble visst tidenes grinefest

Inneholder reklame ism. Eik Barn

Pjof!

Det har vært litt av en helg, som ble toppet med en navnfest i Oslo i går. Jeg er så heldig å få være fadder til broren min sin sønn, og i går var vi alle samlet til seremoni på Rådhuset i Oslo, i regi av Humanetisk Forbund. Jeg har bare vært i dåp (og ikke så veldig mange av de heller), og var veldig spent på hvordan en navnseremoni skulle foregå – det var så fint!? Derav overskriften, for altså.. jeg ble selvfølgelig den gravide dama på fremste rad som grein og grein?

Mer om det i bunnen av innlegget, først litt om gavene jeg valgte å gi i anledning navnfesten, som jeg håper kan være til inspirasjon for dere?

Både jeg og broren min har jo entret en helt ny verden de siste månedene, han litt før meg, men jeg er hakk i hæl.

I den anledning er det jo en rekke ting man må begynne å tenke på og sette seg inn i, og en av mange er gaver man ønsker å gi til en dåp eller navnfest. Her var jeg helt blank, men tenkte meg ihvertfall frem til at jeg ville gi noe som var av kvalitet, som betyr noe og som kan vare lenge. Eik Barn er for mange en kjent leverandør av reale produkter som er preget av norsk tradisjon og historie, men som samtidig tåler å brukes i hverdagen. Det er et familieselskap som holder til i Tønsberg, og produksjon av produktene foregår i Norge. 

  • Her kan du sjekke ut hele utvalget til Eik Barn, og enkelt klikke hjem produktene du ønsker. 

Etter litt research og dialog med de fine folka hos Eik Barn falt valget mitt på følgende produkter..

Veldig norsk og tradisjonsrik, med illustrasjoner som skal gjøre det morsomt for barnet å spise. Eventyret om Espen Askeladd som kappåt med trollet er fint å leke seg med i kombinasjon med grøtspising sammen med barnet, og trollet er fillete og ekte, uten å være skummelt. En annen morsom greie er at man sammen med barnet kan lete etter skjulte skatter når man spiser, eller andre detaljer, som ekorn og mus.

Dette er jo ikke akkurat mitt ekspertfelt, men kan jo absolutt se for meg at en skål som dette er langt mer spennende enn en hvit og kjedelig skål.

Håper skålen fra oss danner grunnlaget for koselige, spennende spisestunder for både foreldre og barn?

Ved siden av skålen over gav jeg som dere ser en nydelig sølvskje, og selv om jeg egentlig er litt skeptisk til å gi sølvtøy, da jeg føler det bare støver bort i en skuff og aldri blir brukt, tenkte jeg litt annerledes etter en prat med Eik Barn.

De er opptatt av at sølvtøyet skal brukes i hverdagen, og understreket at det fint kan vaskes i oppvaskemaskinen. Ja, man må godta at sølvtøyet kanskje får noen flere riper, og generelt vil være preg av å ha blitt brukt, men altså.. heller det enn at man aldri ser noe av det fineste bestikket man har??

Jeg håper skjeen kan være følgesvenn ved de første måltidene, men også etterhvert som både barnet og familien vokser – i syltetøyet, ved fredagstacoen, til nøtter på sosiale tilsetninger.. bestikk er jo noe som hører hjemme hos en familie, og da er det hyggelig med noen elementer som har historie og sentimental verdi – spesielt når man er flink til å bruke det?

Og det gav jeg streng beskjed om at de måtte, hehe. 

Sist, men ikke minst, gav jeg et album?

Dette albumet har praktiske fotolommer, i tillegg til at man kan skrive på sidene. Beste av begge verdener, da man jo gjerne ønsker å kombinere fine bilder med noen gode ord og historier. Jeg startet albumet med å skrive noen ord om navnet hans, samt stjernetegnet og hva som muligens vil kjennetegne han etterhvert som han vokser opp, og har planer om å fortsette med noen bilder og ord av oss som er nærmest i familien, og deretter bilder og ord om han etterhvert som han vokser opp.

Så albumet tok jeg rett og slett med meg hjem igjen – det i seg selv føltes jo litt spesielt ut å ta med deler av gaven hjem igjen, hehe, men jeg kom ikke så langt som jeg ønsket med tekst og bilder i forkant av navnfesten, pluss at jeg ønsker å være den som fortsetter på albumet – kjenner jeg broren min rett er ikke «scrapbooking» førstevalget hans å fylle tiden min med når han ikke jobber og gjør andre ting?

Jeg var og er veldig fornøyd med gavene jeg endte opp med, og føler summen av de tre ble en perfekt kombo av tradisjon, kvalitet og personlig preg.

Ta en kikk hos Eik Barn dersom du skal i en liknende tilsetning, og les deg gjerne litt opp på produktet du velger – når man velger tradisjonsrike produkter med en historie er det jo hyggelig å bringe denne videre – ikke minst får gaven en viktig merverdi.

Navnseremonien foregikk altså i Rådhuset i Oslo, så fint, og det var så mange fine, små individer som fikk navnet sitt innviet? Erik Archie er navnet på mitt nydelige, lille fadderbarn – Erik er etter bestefaren min (dere vet, han jeg går skirenn for hvert år, og sprekisen dere får hilse på i blant annet denne vloggen). Jeg tror det bare var summen av det hele som gjorde at tårene presset på, og seff det faktum at jeg om ikke lenge er en av de som har en liten en. Det ble sagt så mye fint om verdier, menneskeverd, selvfølelse, trygghet og lykke i livet på denne seremonien, og ja.. såntno´bringer frem en tåre eller ti hos denne lettrørte frøkna?

Etter seremonien i Rådhuset samlet vi oss på Grand Hotel et steinkast unna, der vi fikk et eget, nydelig rom og koste oss i noen gode timer med «Afternoon Tea», som visstnok er et kjent konsept på Grand Hotel og andre steder.

Ikke hverdagskost for en gjeng drammensere, så dette var stas! 

Etter noen timer på Grand Hotel satte vi snuta hjemover, og hvis du lurer på om jeg var most etter denne helgen her.. ja. JA med store bokstaver, hehe.

Med den jobben og hverdagen jeg har er det også naturlig å inneha evnen til å ikke tillate seg å være sliten før man kan, om du skjønner. Så altså, når jeg ramlet inn døra her hjemme rundt 19.00 i går – most.no?

Heldigvis blir det roligere tider fremover, og jeg visste at denne helgen markerte litt slutten på den vanlige jobbhverdagen. Den kommende uken skal jeg avslutte mine siste kunder innen fysisk og mental trening, samt diverse prosjekter i Oslo, før de siste ukene før termin skal tilbringes hjemme i ro og mak, kun avbrutt av hjemmekontor-ting, avslapning, trim, sunn, næringsrik mat, kos og, ja… oppladning til jeg skal gjennom tidenes WOD, altså å presse ut et menneske, for så å lære meg å leve med dette mennesket resten av livet.

No biggie?

Ha en god mandag, dere?

 

 

Flere
Artikkler