Som jeg nevnte i går ønsket jeg å publisere et innlegg om påskens digitale detox, og de 10 tingene jeg lærte av nettopp det.

Det hører med til historien at jeg først og fremst er jeg en forkjemper for sosiale medier og teknologi, og all informasjonen og mulighetene det gir oss. Samtidig føler jeg vi mennesker, gamle som unge, har godt av et mer bevisst forhold til hvordan og når vi bruker teknologien, slik at vi kan få det beste fra begge verdener.. du tenker kanskje at det er ironisk at en som jobber med sosiale medier ønsker å gå i bresjen for noe sånt, men etter å ha tenkt en del på dette føler jeg nesten at det ikke kunne vært riktigere; hvis jeg, som jobber med innhold, sosiale medier og kommunkasjon, kan bli mer bevisst og implementere en sunnere balanse i min hverdag.. så er det liten tvil om du at kan gjøre det samme.

Hvis du har lyst da? Kanskje det bare er meg som føler at telefonen stjeler litt vel mye tid og tilstedeværelse innimellom? Det var ihvertfall én av grunnene til at jeg ønsket å teste litt «av-tid». I tillegg..

.. begynte jeg å følge meg litt hyklersk – tidligere ferier har jeg vært 70% på jobb, med et mål om å fange deres oppmerksomhet med inspirerende innlegg, fine bilder og oppfordringer om å koble av og være tilstede. Tanken er god, men jeg bidrar jo ikke akkurat til avkobling og tilstedeværelse for verken meg selv eller dere, når jeg samtidig hamrer løs på tastaturet, knipser bilder og instagrammer som en helt. Tanken på å i det ene øyeblikket skulle skrive om at jeg hadde planer om å virkelig nyte skiturer og familietid denne påsken, mens jeg i det neste bruker mye av den verdifulle ferietiden på å dokumentere at jeg har ferie.. ble bare litt feil. Så jeg gjorde dette både for å gi meg selv en timeout, men også for alvor vise at dette er noe vi alle burde gjøre fra tid til annen – og at jeg begynner med meg selv.

For det andre har jeg ikke gjort noe liknende på så lang tid jeg kan huske, og jeg ønsket å finne ut hvordan jeg funker når jeg ikke må ha publisering i bakhodet. Som jeg har skrevet tidligere, jeg elsker dette så mye at jeg har det i bakhodet 24/7, enten jeg vil eller ikke. Dette er det kanskje mannen som merker mest til, og selv om det ikke er et stort problem, så er det med oss i hverdagen – jeg er på. Nå skulle jeg teste hvordan det er å være av. 

Det hører med til historien at jeg tok en digital detox på min måte, og ekskluderte ikke telefonen 100%. Jeg brukte den til å lytte på podcaster, jeg tok litt bilder her og der, surfet tidvis på internett.. men altså, så mye mindre enn ellers, og under «kontrollerte rammer», for å si det på den måten. Målet mitt var aldri å ekskludere skjermer totalt, men heller gi meg selv mer tid til å bare være – virkelig koble av. Utover de 10 tingene jeg har listet opp under sier mannen han merket enorm forskjell på meg, da aller mest på roa og tilstedeværelsen jeg har hatt. Det var fint å høre?

Nåer jeg sjukt glad for å være tilbake igjen, men kommer til å ta eierskap til Stine Hartmanns nyeste fanesak; flymodus. Mer om det nederst i innlegget. Aller først, her er de 10 tingene jeg lærte etter påskens digitale detox.

1. Jeg fikk trent selvdisiplinen min.

Det er psykologiske grunner til hvorfor vi alle, mer eller mindre spontant, har et behov for å sjekke telefonen vår jevnlig, som du kan lese mer om i boken Can´t Just Stop: An Investiagtion of Compulsionsav Sharon Begley. Lykkehormonet dopamin sender feel good-signaler til hjernen hver gang vi får den lille «belønningen» av å sjekke telefonen vår, akkurat som godfølelsen av å snike til seg en sjokoladebit (eller plate….). Nettopp derfor var det god trening å motstå dette behovet – jeg ble fascinert over hvor mange ganger ila. dagen jeg strakk meg etter telefonen, tok meg i det, og prøvde å gjøre noe annet.

2. Jeg fikk mer ro i hodet. 

Instagram og andre sosiale apper byr på mye informasjon, der lite av det er er, typ..livsviktig ?  Hjernen oppfatter store deler av det som støy, som i verste fall forstyrrer tankeprosesser og elementer i ditt liv og i dine tanker som egentlig er langt viktigere for deg og ditt. Jeg merket ihvertfall at jeg fikk mer ro i hodet til å fokusere på meg selv denne uken. Selvfølgelig fordi jeg ikke trengte å tenke så mye på innhold jeg skulle lage osv, men aller mest fordi jeg ble tvunget til å tenke mer på meg og mitt – jeg ble jo ikke eksponert for så veldig mange andre, hehe. Det var deilig.

3. Jeg fikk mer ro i kroppen. 

Som et resultat av det overnevnte fikk jeg også mer ro i kroppen, og det var lettere å bare.. være. Jeg kan for eksempel ikke huske sist jeg har klart å ligge i senga og «slumre» med så god samvittighet som det jeg gjorde denne ferien. Et vanlig mønster er jo å plukke opp telefonen så fort man våkner, for så å scrolle seg igjennom SoMe-bonanzaen på mobilen, for ikke å snakke om nyheter og mail. Dette var ekskludert i påskeuka, og det var godt.

4.  Bedre samtaler. 

Jeg tok meg tid, og hadde oppmerksomheten, til å være i samtaler med de rundt meg, uten å plukke opp telefonen. Det var en god følelse for meg, men også de rundt meg tror jeg.. det merkes når mennesker har roa og bevisst unngår å plukke opp telefonen.

5. Jeg var mer tilstede når jeg gjorde ting jeg elsker. 

Når jeg gikk på ski, spiste god mat, sov lenge, eller leste en god bok, så klarte jeg å slappe av langt mer med det enn jeg gjør vanligvis. Dette har jo selvfølgelig også mye å gjøre med at man har ferieroa, og alle rundt deg har det samme, men jeg tror også det har noe å gjøre med mindre støy, mer fokus på meg og mitt.

6. Jeg fikk gjort ting jeg sjeldent gjør ellers. 

I hverdagen er det som regel ikke mye tid til å lese bøker, noe jeg egentlig elsker – det gjorde jeg masse av i påsken, og kanskje enda viktigere – jeg klarte å finne roa når jeg gjorde det. Videre fikk jeg ryddet i ting jeg ikke hadde gjort ellers, skrevet ned ideer i en notatbok (pleier alltid å gjøre det på telefonen, men saki, så godt det er å gjøre det i en notatbok fra tid til annen), gått turer med podcast på øret.. ja, jeg hadde mer tid rett og slett.

7. Var i min egen boble, og følte meg bedre på grunn av det. 

Denne er litt vanskelig å forklare, og sikkert litt forskjellig fra person til person. Men fordi jeg ikke ble konstant utsatt for andres påskekos, ferieperfeksjon, Instabilder og inntrykk, så ble det lettere å nyte mine egne. Jeg var i større grad i min egen boble, og satte om mulig enda stor pris på alt det fine jeg har rundt meg.

8. Jeg fikk mer hjernetrim. 

Jeg prøvde å unngå å strekke meg etter telefonen så fort det var noe jeg lurte på, slik at jeg fikk litt tid til å faktisk bruke hjernen og tenke etter – det er nesten flaut hvor sjeldent leter i sitt eget topplokk etter svar før man tyr til telefonen, ihvertfall i mitt tilfelle, og det var et artig eksperiment i å ha litt mer tålmodighet med meg selv.

9. Jeg ble bevisst på hvor mye de rundt meg bruker telefonen.

Det er jo ikke bare meg som bruker telefonen ekstremt mye – mang en gang i løpet av ferien tok jeg meg selv i å være den eneste personen som ikke tok opp telefonen så fort det var litt dødtid, vi kjedet oss, lurte på noe, etc. Smitteeffekten er stor, og så fort én person tok opp telefonen, var andre raske med å gjøre det samme. Dette kjennes jeg jo igjen i stor grad hos meg selv, og jeg ble minnet på at jeg har et ansvar både ovenfor meg selv, men også de rundt meg.

10. Jeg ble bevisst på hvor mye telefonen betyr for meg. 

Haha, dette høres nørd ut, men det er klart jeg merket det – telefonen har sinnsykt mange funksjoner i disse dager, og mange av de tenker jeg ikke over engang. Videre var det ikke like lett å være «sosial» med venner når jeg ikke brukte telefonen så mye, både fordi kommunikasjonen ble svakere, men også fordi jeg ikke var tilstede med snaps, sms´er, på Facebook osv. Dette var jo ikke noe stort problem denne ene, lille uken, men jeg savnet uten tvil å være en del av det «digitale samfunnet», og det fellesskapet det jo faktisk er.

I ShapeUp-utgaven som er i butikk akkurat nå, men Nora Mørch på cover, er det en egen artikkel om nettopp dette med digital detox. Artikkelen tipset meg blant annet om videoen under, som virkelig gav meg flere aha-opplevelser knyttet til dette med tidsbruk, psykologi og konsekvenser ved overdrevent, eller lite gjennomtenkt, bruk av sosiale medier. Han snakker blant annet om hvordan ulike sosiale medier kjører et rotterace om mest mulig oppmerksomhet fra oss forbrukere.. det er ikke bare vår egen skyld at vi bruker mye tid på sosiale medier – det er et resultat av bevisst teknologi og utvikling fra gigantene i sosiale medier.

Så ja, there you have it.

Nå er jeg pålogget igjen, og trives godt med det, men kommer definitivt til å benytte meg av flymodus litt oftere. Jeg bruker det alltid om nettene, men nå har jeg planer om å koble på flymodus (enten det gjelder mobilen eller meg selv, hehe) de dagene jeg virkelig går inn for å skru av og lade opp meg selv. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på hvordan det bør gjøres, og det er sikkert ikke nødvendig for alle heller – men jeg håper dette innlegget gav deg noen refleksjonspunkter, slik at du selv kan tenke over hvordan du lar telefonen og sosiale medier påvirke ditt eget liv og tanker. Jeg tror innvirkningen kan være større enn vi tror, og da kan det være smart å behandle den med omhu.

Bare spør om dere lurer på noe, eller del gjerne deres personlige erfaringer med meg – kanskje noen av dere har gjort noe liknende? ?