Hei kjære, fine, fantastiske, nydelige, motiverende bloggen min!
Bloggen som gjør at jeg kan gjøre det jeg elsker hver eneste dag, og som jevnlig gir meg dialog og kontakt med dere som er interessert i og brenner for de samme tingene som meg. Jeg håper dere alle har hatt en fin påske, som har gitt dere verdifullt påfyll til treningsvåren vi har i vente. Som de fleste av dere vet har jeg for første gang i mitt vokse bloggeliv gjennomgått en slags digital detox, der jeg i en drøy uke holdt meg unna det meste av sosiale medier. PC`en har vært avslått siden jeg tok ferie, og telefonen har kun vært i bruk noen få ganger.
Mer om det i neste blogginnlegg – først har jeg lyst til å runde av bloggtørken med å gi dere et innblikk i hvordan jeg har tilbrakt påsken, som jo må være den beste påsken, sånn værmessig, typ.. noensinne? Jeg startet ferien på mannen sin hytte, før jeg reiste videre til min egen familiehytte. Mannen kom etter noen dager senere, da i en litt annen forfatning enn det jeg hadde sett for meg.. noen som fikk med seg det på Instagram tidligere i dag??
Midtveis i påsken var han nemlig megauheldig, og brakk beinet.
Hvordan det skjedde er en historie i seg selv, men resultatet er det det er, og han må finne seg i å være handikappet noen uker (måneder?), stakkars.
Men aldri så ille at det ikke er godt for noe – mannen har ikke ytret en negativ tanke siden det hele skjedde, og vi får begge to god trening i det å være takknemlige.
Takknemlige for at vi begge har en kropp som funker, at vi kan gå hvor vi vil, når vi vil, at vi kan trene.. bare det at man kan forflytte seg opp en trapp på null komma niks fremstår som reeen luksus i disse dager. Han har fått operasjon om en uke, så frem til da er det sykestue her i heimen – en annen ting jeg har merket meg, er hvor mye lykke det er i å ta vare på de man er glad i. I hverdagen er man ofte ganske opptatt med seg og sitt, og uten barn er det liksom ingen som virkelig trenger meg. Det er det nå, og det er jammen meg litt fint, det å. Så igjen – aldri så ille at det ikke er godt for noe, hehe.
Dagen i dag har gått med til div fiksing, PT-kunde, egentrening, handling.. rett og slett få ting på stell her hjemme, hehe. Ettermiddagen og kvelden går med til litt jobbings, før jeg til slutt lander på sofaen med Pærra på skjermen (flaut, men sant – guilty pleasure deluxe, haha). I morgen kommer et innlegg om hva jeg sitter igjen med denne digitale detoxen min, og utover i uken står det både fysisk og mental trening på agendaen. Topplokket er 100% restituert etter all påskeroa, så nå gleder jeg meg til å gjøre det jeg digger å bruke tiden min på – hjelpe oss alle til å bli våre egne PT´er!?
Treningsvåren 2018, her kommer vi!??
