I dag har bursdag? For 28 år siden kom denne skrotten til verden, og enn så lenge klarer jeg meg sånn tålelig bra, om jeg får si det selv. Og jeg har det bra – det er det viktigste? Jeg skal hvert øyeblikk sette snuta mot flyplassen, men først tenkte jeg det kunne være en fin greie å dele litt lærdom fra det siste året, som definitivt har vært bra, lærerikt, givende og.. opplysende?

Her er 7 ting ting jeg har lært siden forrige bursdag?

– Å være travel er ikke ensbetydende med å være verken produktiv, effektiv eller «flink». Travelhet og stress over tid er for meg ofte et resultat av supoptimale prioriteringer, der lite av det jeg gjør samsvarer med de langsiktige målene mine – ironisk nok.

– Å være produktiv og «flink» er et definisjonsspørsmål enhver må stille seg, men for meg har jeg lært at det akkurat nå innebærer å fylle tiden min med det magefølelsen sier er riktig, mest fordi jeg er så heldig å ha muligheten til å gjøre det akkurat nå. Om bare noen år er kanskje situasjonen en ganske annen.. #yolo??

– Kjærligheten er et valg. Jo oftere man velger den, jo bedre får man det i forholdet man er i. Du vet.. velge å si unnskyld fremfor å ikke gjøre det. Velge å re opp sengen selv om det er hans tur. Velge å fortsette å sende koselige meldinger til man blir gammel og grå, og vise at man prioriterer hverandre i handlingene man gjør. Velge å huske på å gi komplientene man så ofte tenker, men raskt glemmer, og velge å tro på denne fine kjærligheten selv om den ikke alltid er en dans på roser. Velge å ha trua rett og slett, og prøve å la det skinne igjenn om i alle valgene man tar? Når en av partene begynner å slutte å tro og velge, så ja.. er det vel da det kan begynne å gå galt?

– Andre mennesker med et perifert forhold til deg personlig, gjerne i jobbsammenheng, har som regel sin egen agenda med hvorfor de gjør det de gjør, sier det de sier og ønsker det de ønsker. Det er verken negativt eller positivt, men jeg har lært at det er viktig å legge igjen blåøydheten hjemme om jeg skal få mest mulig ut av innsatsen jeg legger ned. De beste samarbeidspartnerene er ofte de som har en egenvinning i det samme målet som en selv, og som tør å være ærlig på det. Jeg liker folk som velger å kalle en spade for en spade, også når det ikke nødvendigvis er 100% «korrekt».

– Ensomhet er en subjektiv følelse som ofte kommer som et resultat av mine egne valg. Om jeg velger å investere lite tid og krefter i menneskene jeg er glad i vil det før eller siden reflekteres i måten jeg selv opplever «støtteapparatet» mitt på.

– At det å være meg selv er et mål jeg ønsker å etterstrebe. Trygghet kan i bunn og grunn ikke komme fra noen andre enn meg selv, og ved å være meg selv i enhver situasjon og relasjon vil jeg alltid være tryggere og mer selvsikker enn om jeg velger å ikke være det.

– Jo mer man jakter på lykken, jo fjernere blir den. Lykke for min del ligger i å være tro meg meg sjæl, og godta at livet og hverdagen er som en treningsøkt. Noen ganger flyter jeg avgårde som bare det, og andre ganger er det blytungt, seigt og litt jævlig. Jeg prøver å tenke på de tøffe periodene som en gyllen mulighet til å bli bedre, og ønsker å ha tiltro til at enhver vanskelig situasjon og person jeg møter på min vei er en hjelper som skal lære meg noe viktig.

Avslutningsvis – det er den indre tryggheten som gjør meg glad i egen kropp og sinn, og ingen andre kan gi meg det – heller ikke ytre faktorer som en finere kropp, mer penger eller å bli likt av fler. Det er fort gjort å støtte seg på og forvente mye fra de rundt en, men i bunn og grunn er man alene på jorda fra man blir født til man dør. Høres ganske så brutalt ut, og det er det jo, men samtidig ganske så frigjørende også.. digg at det meste er opp til meg selv, liksom.

… og med det sier jeg grattis med dagen til meg selv. Blir spennende å se hva jeg lærer de neste 12 månedene da dere.. bring it!??