Da er altså årets Wings for Life World Run i boks, og dermed også Selfie Run på Sognsvann. FOR en gjennomføring! Jeg satte så sykt pris på alle som møtte opp, og ble så glad (og litt letta) når det hele var overstått og jeg skjønte at alle hadde hatt en minst like positiv opplevelse som meg selv. Som vi snakket om i går, konseptet med Wings for Life og Selfie Run tar kanskje litt tid å sette seg inn i, men når man har gjort det, så er det sykt gøy å gjennomføre, og helt ulikt noe annet løp!
Takk til herlige Therese Elgvin, som for det første, alltid stiller opp, og for det andre, tar seg tid til å knipse selfies de få gangene jeg ikke gjør det sjæl, haha. Fra nå av er du min faste maskot Therese, enten du liker det eller ei!
Herlige Tessa var på plass, med mann og barn – det er ikke verst!
Her er deler av gjengen som møtte opp, kun noen minutter før start. Vi hadde alle lastet ned Selfie Run-appen på forhånd, og lagt inn hvor langt vi hadde mål om å løpe før vi ble tatt igjen av «the catcher car». Der hvor selve løpet kjøres er det nemlig biler som begynner å kjøre 30 minutter etter at folk har begynt å løpe, og som gradvis øker farten. Dermed er målet å løpe x antall kilometer før man blir tatt igjen. Når løpet startet gikk appen live, og vi fikk inn direktesending fra Wings for Life-reportere fra hele verden på øret, samtidig som vi fikk en jevnlig, individuell tilbakemelding på hvordan vi lå an i forhold til eget mål.
Som dere alle vet var mitt mål å løpe 15 kilometer. Desverre kom jeg bare til 14 kilometer før bilen tok meg igjen, men asså.. jeg gikk ikke i kjelleren av den grunn. For det første hadde jeg langt viktigere ting å tenke på enn å løpe fortest og lengst mulig, og for det andre var målet mitt om 15 kilometer satt liiitt på måfå – løping er ikke det jeg har gjort mest av de siste månedene. Med det, pluss et utdrikningslag fra dagen før i kroppen, sa jeg og beina mine oss mer enn fornøyd med 14 kilometer, men aller viktigst – en vellykket gjennomføring!
Vi hadde råtasser som løp helt opp mot 20 kilometer – Pernille Kaldhussæter fra Sport1 sin løpegruppe, samt Torbjørn Sitre fra Crossfit Oslo, var nok de to som stakk av med «seieren», i den grad det var noen som gjorde det – i bunn og grunn konkurrerer man jo bare mot seg selv.
Takk til alle som møtte opp – jeg gleder meg allerede til neste år!
Stikk innom igjen i ettermiddag – da venter litt frokostinspo, som er dagens #matmandag. Jeg fikk nemlig spørsmål om hva jeg spiser til frokost i ukedagene, når man ønsker noe som er kjapt, enkelt og superdigg, og selvfølgelig bra, bedre, best for maskineriet. Som svar tenkte jeg å dele mine hangups for tiden, som så absolutt oppfyller alle disse kriteriene 😀
