I går scrollet jeg meg gjennom Instagram, as usual, og kom over en post fra jenta bak @samjohnsonwrites. Jeg har blitt så glad i denne kontoen, og anbefaler dere å sjekke den ut. Hun er en helt vanlig jente, jobber som PT, og brenner for å synliggjøre verdien av å trene og spise sunt med mål om å ta vare på kropp og helse fremfor noe annet. Også slo det meg at denne kontoen liksom representerer noe «nytt og annerledes». I virkeligheten strekker hun seg jo egentlig bare etter å vise frem seg selv og livet sitt slik som det faktisk er, kontra den redigerte utgaven av livet og kroppen som vi kanskje er vant til å se.

Men så skal man jo ikke putte under en stol at «kropp er topp» – og en av de beste clickbaitene som finnes. 

Det kan virke som om kropp vekker veldig mye følelser. Man blir engasjert, provosert, tilfredsstilt, nysgjerrig, motivert..

Kan virke som om vi blir usikre på egen kropp fordi vi føler vi ikke oppfyller kravene til «en fin kropp». Dette er slitsomt. Både fordi man er usikker, men også fordi man i dagens samfunn absolutt skal være stolt av kroppen sin, uansett hvordan den ser ut.

… og du får bonuspoeng hvis du poster bilringer på Instagram. 

For det kan virke som om vi blir mindre usikre når vi ser ekte kropper i uretusjerte settinger. De ekte kroppene er modige og tøffe som tør å vise seg frem. Noe som egentlig er litt besynderlig, ettersom normale kropper er det 99,9% av oss har. Med mindre vi er med på en proff fotoshoot, slenger på x antall filtere, jobber med vinklene våre eller knipser oss selv i et spesielt lys. Merkelig nok er 99,9% av bildene vi blir eksponert for nettopp dette – redigert.

Det kan dermed virke som om den redigerte virkeligheten er den som volder oss mye usikkerhet, uro og vonde følelser. Nesten så folk glemmer at kroppen, sånn egentlig, bare er et verktøy på veien mot det evigvarende målet om å leve et godt liv. Det er ikke livet som er et verktøy på veien mot en «fin kropp».

Kroppen er et verktøy, livet er målet. 

Med det i bakhodet – hva skjer om vi begynner å behandle dette kroppspresset som det det faktisk er – et redigert kroppspress. Hva om vi begynner å jobbe med eget hode, i forhold til hva vi ser etter, hva vi søker etter og hva vi fokuserer på? Hva om vi søker informasjonskilder som har som mål om å påvirke positivt, fremfor å imponere?

For på samme måte som man rydder huset før man får gjester, kler seg fint før man skal i selskap og leser seg opp på fagstoff før man skal forelese.. så vil de fleste av oss også ønske å publisere bilder som viser den beste utgaven av seg selv. Som et elementært behov hos oss mennesker – vi vil bli oppfattet som noe bra, positivt og givende for andre – vi vil gjerne bli oppfattet som en redigert, positiv utgave av oss selv. Så hva tror du er mest effektivt for deg og meg, på veien mot et hode i fred for kroppspress og sammenlikningsbonanza.. peke og skylde på den ene synderen etter den andre? Eller ta kontroll over det vi faktisk kan kontrollere? Jeg stemmer for sistnevnte.

Eget topplokk, egen tankegang, eget fokus. For i praksis er kroppspress i bunn og grunn en følelse vi selv kjenner på. Javisst, fremprovosert av miljøet vi lever i, men delvis akseptert og etterlevd av oss selv.

Så da kan det lønne seg å begynne med seg sjæl.

Enig?