Hei bloggen! Denne mms-en tikket inn på mobiltelefonen min fra min kjære tante Lisbeth i dag tidlig 😀

Asså, først og fremst må jeg jo si at det er gøy å bli trukket frem som en ledende blogg innen trening i Norge. Når jeg startet opp denne digitale blekka i november var det hovedsakelig med et mål om å gi ShapeUp-leserne noe mer å tygge på innimellom utgavene våre, i tillegg til shapeup.no. Nå virker det som om jeg klarer å skrive meg inn i hjertet til noen flere enn kun ShapeUp-gjengen, og det gjør meg så glad. Tanken på at de ordene jeg skriver, og de bildene (de stakkars Iphone 6-bildene, hehe) jeg knipser, er noe som klarer å henge på blogglisten.no over flere dager, den er fantastisk.

Hvor lenge det varer gjenstår jo å se, jeg mistenker at livet på topplista kan være en flyktig tilværelse 😉 So far, so good.

Til poenget – Jeg syns dagens sak i Aftenposten er super, mest fordi den tar opp et viktig tema som jeg mener vi alle bør være obs på. Jeg digger jo ikke nødvendigvis det umiddelbare inntrykket saken gir, men som journalist vet jeg jo også at overskriften som regel balanseres ut med teksten. And so it does.

«De når ut til et enormt publikum med tips om trening og kosthold, men mange av dem har ikke relevant utdanning», sier ingressen.

Jorunn Sundgot-Borgen, professor i idrettsmedisinske fag ved NIH, sier følgende…

– Problemet er at svært få av bloggerne har fagkompetanse innen de fagområdene de omtaler og gir anbefalinger og råd om, som for eksempel trening og kosthold.

Man skal velge sine kilder med omhu, både som bloggleser, men også som blogger. Det er ingen tvil om at vi alle blir overøst med helseråd i det vide og det brede. Jeg er selv, og har alltid vært, en ivrig bloggleser, og skal innrømme at jeg slukte de fleste «supertriks» ganske rått, før jeg tilegnet meg både erfaring og fagkompetanse gjennom AFPT, og senere andre kurs og sertifiseringer.

Det ble jeg ganske lei av, som etter hvert gjorde at jeg tok PT-utdanning, og senere en bachelorgrad i journalistikk. Etter hvert som jeg fattet interesse for trening og kosthold (les, gikk fra en ganske usunn Pia i fjortenårsalderen, til en gradvis sunnere Pia fra jeg var 14 til 20) ble jeg liksom så lei av å ha så lite kunnskap.. Jeg ble bombardert med tips og triks fra alle kanter, til hvordan jeg kunne oppnå et sunnere meg. Men jeg ante jo ikke hva som var riktig.

Jeg burde spise lavkarbo, jeg burde kjøre morgencardio, jeg kunne løpe tabata, jeg burde danse, jeg burde gjøre yoga, jeg burde trene en femsplitt, jeg burde trene masse styrketrening, jeg burde ikke trene så mye styrketrening, jeg burde begynne med en idrett, jeg burde spise supermat, jeg burde kjøre PSMF og jeg burde ikke drikke Cola Zero.

Jeg burde, burde, burde, burde, og jeg burde ikke, burde ikke, burde ikke.

Så løsningen ble.. Kunnskap.

Kunnskap er lik makt. Ved å vite mer var det også lettere å tilegne meg mine egne, gjennomtenkte erfaringer. Mer kunnskap gjorde meg i stand til å gjøre tiltak jeg valgte selv, ikke tiltak noen andre sa «jeg burde», fordi det funket for de. Så etter ferdigleste anatomibøker, leverte eksamensoppgaver og beståtte praktiske prøver og ferdigutdannet PT var jeg hakket klokere…

Jeg velger å 4-6 uker på et styrkeprogram som lærer meg grunnleggende baseøvelser, fordi jeg mener det er smart, og det er noe jeg har lyst til å bli god på.

Jeg velger å spise både proteiner, karbohydrater og fett til hvert måltid, fordi jeg mener det er smart, og det får meg til å føle meg bra. Dey enkle er ofte det beste.

Jeg velger å trene crossfit flere ganger i uka fordi jeg mener det er effektiv trening, og det er noe jeg syns det er kult å være god i. Det motiverer meg.

Mer kunnskap gjorde meg i stand til å stå for mine egne valg, og ikke skylde på noen andre når ting ikke gikk veien. På PT-utdannelsen lærer man at man alltid skal kunne forsvare hvorfor man gjør som man gjør med en kunde. Dette satte seg i hodet mitt, og jeg prøver å tenke på samme måte når det kommer til meg selv. Hvorfor trener jeg det her? Hvorfor spiser jeg på en sånn måte? Hvorfor velger du å teste dette? Ved å tenke igjennom og svare på disse tingene, tydeliggjør du også ovenfor deg selv hvorfor du gjør som du gjør. Ikke hvorfor du gjør som Treningsfrue, Funkygine, Ingerindubai eller Maren Erdvik.

Hvorfor gjør du som du gjør?

Misforstå meg rett, du trenger ikke ta PT-utdannelse for å kunne lese treningsblogger. Men ha med deg hodet når du tar imot informasjonen, både når den kommer fra bloggere, men også venner, miljø og media. Misinformasjon om trening og helse finnes overalt, ikke bare i bloggeverdenen. En blogg, flere blogger, er bare en prikk på kartet over alle dine mulige kunnskapskilder. Blogg er en personlig plattform, der man har muligheten til å dele av hele seg, både kunnskap og fag, men også personlige erfaringer. Det er det som sjangeren. Blogg. Ikke pensum, ikke fagbok, ikke fasitsvar i scrolleformat.. Blogg.

Mine erfaringer, og alle feilene jeg har kravla meg igjennom for å komme dit jeg er i dag, har formet meg som person, og dermed de meningene, tankene og refleksjonene jeg har rundt trening, kosthold og helse. Det er den jeg er. Dette kombinerer jeg med min fagkompetanse som både journalist og PT. Resultatet blir denne bloggen. Et morsomt univers der jeg kan boltre meg ganske fritt, og samtidig snakke til hodet ditt. Vit at jeg er en fagperson, men også en person. Jeg kunne ha valgt å skille de to, men da hadde jeg blitt sittende som skribent for forskning.no.

That`s not how I role!

Etter at jeg tok det smått egosentriske skrittet å starte en blogg, bli dronning av snappen og runde Instagram har jeg nådd inn til mange flere sprekishjerter enn jeg noen gang kunne ha drømt om. Langt flere enn om jeg hadde blitt sittende ved skrivebordet mitt å lese forskningsrapporter. Min person, den jobben jeg har og bloggen jeg skriver er min måte å prøve å få oss til å føle oss bedre, og bli bedre!

For å summere opp det hele – jeg er stolt av bloggen min, og jeg er stolt av innholdet og kunnskapen jeg deler både her og i Det Nye ShapeUp. Jeg står for hvert eneste ord jeg både skriver og sier, basert på min kunnskap og erfaring. I gjengjeld håper jeg du tar imot og bruker både min kunnskap og inspirasjon.. slik at du finner frem til og holder liv i din egen motivasjon 🙂

Takk for en viktig sak Aftenposten! God fredag <3