Du kan ikke unngått å ha sett de.. i alle regnbuens farger krydrer de Instagram i hytt og gevær, i alle smaker du kan tenke deg. Banana nut muffin, Cinnamon Roll, Cookies & Cream, Strawberry Cheesecake, Chocolate Brownie, White Chocolate Rasperry, Double Chocolate Chunk… høres jo egentlig ikke ut som noe som passer innunder kategorien «sunt». Men de gjør visst det.
Eller…?
Selv er jeg over gjennomsnittet glad i Questbars, og spiser en her og der, rett som det er. Fordelene, slik jeg ser det, er at en bar inneholder cirka 20 gram protein, den smaker superdigg og den er enkel å ha med seg på farta. I motsetning til mange andre proteinbarer er en Questbar satt sammen av melkeprotein av høy kvalitet, sunt fett fra nøtter og/eller kokos og mesteparten av karbohydratene kommer fra fiber.
Jeg antar dette, i kombinasjon med at de er sabla digge, er grunnen til at de har blitt en såpass stor hype. Men på sett og vis er de jo også.. «liksom-mat» . Det skal være like supersunt og bra for deg, men samtidig skal det smake.. sjokkis. Det stemmer jo ikke helt? Hvorfor ikke bare spise en svær god salat, med proteiner, sunt fett og karbs, etterfulgt av nettopp.. sjokkis? På bakgrunn av dette tenker jeg personlig at Questbars er noe jeg koser meg med med god samvittighet, men er bevisst på at det er nettopp det – kos. Helt topp at de inneholder bra protein, mindre sukker og hele den regla der, men ja.. det er jo ikke ekte mat.
Jeg har ihvertfall enda til gode å komme over et Questbar-tre…
Fokuset på at disse barene er lavkarbo, samt at det vinkles som at dette er noe du kan spise isteden for det du egentlig har lyst på (på nettsiden deres heter det «cheatmeals without the cheating»), føler jeg kan få oss til å føle at vi ikke burde unne oss det vi har lyst på. Jeg dauer av hele «cheatmeal»-greia, og er ikke helt fan av produkter som underbygger det budskapet der. Men ja, så lenge man er bevisst på det har man kommet langt.
Man kan spise hva man vil, når man vil, og man trenger ikke noe «cheatmeal» for å gjøre det.
Barene inneholder uten tvil søtningsmidler, som for noen utløser en lyst på mer søtsmak i ulike former. Dette kan være uheldig, da du kanskje føler at du vil ha mer av noe, når du egentlig er forsynt. Jeg syns for eksempel det kan være forbanna vanskelig å bare spise én Questbar, hvis jeg har tre ekstra liggende, og jeg kjenner til flere som lider under samme skjebne.
Jeg spurte forresten bloggkollega og ernæringsterapeut Maren Aasen hva hun mener om Questbars. Her er hennes svar, og dermed «uhøyitdelige faglige vurdering».
– Om man skal ha noe kjapt og godt på farten, er Questbar absolutt et bedre alternativ enn en vanlig sjokolade. Den har et bra innhold av både proteiner og fiber, og lite sukker. Det meste av karbohydratene er fiber. Dette vil gi en lavere blodsukkerstigning enn en vanlig sjokolade. Questbar er søtet med både naturlig og kunstig søtning. Mye av slike søtstoffer kan påvirke tarmfloraen negativt, noe som på sikt kan skape diverse problemer. En Questbar nå og da er altså helt innafor, men man må jo også vurdere det i forhold til kostholdet ellers. En questbar vil ikke mette og tilfredsstille kroppen på samme måte som et ordentlig mellommåltid, og den søte smaken kan også føre til at du bare craver mer søtt.
Takk Maren <3
Oh well – Questbars er digg, og det er ekstra proteiner i de – det trenger kroppene våre, for å bli store og sterke! Men aller viktigst er ekte mat – disse barene får være en god løsning på de dagene man kjenner seg litt ekstra lat.
P.S Hvis det var noe tvil – dette innlegget er ikke sponsa. Jeg har bare fått så sjukt mye spørsmål om Questbars i det siste, haha. Derfor dedikerte jeg dagens #matmandag til denne vesle saken. Fortsatt gira på oppskrifter? Ikke glem å sjekke ut kategorien #matmandag HER.
