Dette er noe jeg tror mange lurer på, bevisst eller ubevisst, uten at vi nødvendigvis snakker så høyt om det. Daglig får vi smakebiter på hvordan andre trener, som regel på sosiale medier, og ved å følge enkelte profiler får man kanskje et innfall om å gjøre akkurat den samme treningen over en periode.

Er det ikke da logisk å tenke at man vil få de samme resultatene?

Det korte svaret – nei.

Det litt lengre svaret. Njæ. Det er klart at man ved å velge en type treningsform over tid gjerne provoserer frem noen av de samme signalene i din kropp som det gjør i en hvilken som helst annen kropp. Samtidig er det noen ting du skal ha i bakhodet..

Gener og ditt eget utgangspunkt. La det aldri være noen hvilepute for å ligge på latsiden og trøste deg med unnskyldninger, men se heller ikke bort ifra det faktum at du er unik. På samme måte som du har skostørrelse x, hårfarge x og en bestemt hudtype (kort sagt, visuelt synlige, overfladiske ting som er bestemt av hvordan du er skrudd sammen), har du også et utgangspunkt med tilhørende forutsetninger som sier noe om hvordan kroppen din kan påvirkes av trening.

I tillegg er det kanskje én type trening som funker bedre for noen enn andre; innen styrketrening kan man f.eks skille mellom «responders» og «non-responders» (les mer her), der den sistnevnte gruppen kan og bør si seg superfornøyd med en fremgang som hos den første gruppen kanskje tilsier laber fremgang. Hvorfor? Jo, genetisk ulike forutsetninger for å respondere på styrketreningen. Til gjengjeld er man kanskje bygget for mer utholdende, kondisjonsbaserte aktiviteter, eller annen type trening som passer deg bedre. Denne kunnskapen får man ved å bli kjent med kroppen sin, teste ulike ting, velge å evaluere og finne motivasjon i at hver økt gjør deg til en bedre utgave av DEG selv – ingen andre.

Evnen til å restituere. På samme måte som vi har ulik evne til å respondere på trening har vi også ulik evne til å restituere. Dette er for eksempel en styrke man ser hos mange toppidrettsutøvere – de har kropper som evner å hente seg inn raskere enn andre. På den måten tåler de og får fremgang med en høyere treningsbelastning enn vi andre tåler, og de er i stand til å bli og være i bedre form enn folk flest. Dette gjelder også oss dødelige mennesker – noen henter seg inn igjen raskere enn andre. Om man over tid trener når man er underrestituert vil fremgang utebli, og man ender egentlig bare opp med å gå rundt og være sliten hele tiden..

Sliten ja. Du vet den følelsen når det kjennes ut som om du tråkker rundt i gjørme 24/7.. been there, done that?

Totalbelastningen i livet ditt påvirker også restitusjonen – det vil si, alt som er å anse som stress, både fysisk og psykisk. Det er vanskelig å si noe om denne gjennom en post på Instagram eller et innlegg på en blogg – kanskje er personen du leser om et problem- og stressfritt hode på en raskt restituerende kropp, med en hverdag som byr på lite utfordringer både psykisk og fysisk. Da tåler man en høyere treningsbelastning enn når man er i den andre enden av skalaen – satt på spissen, et kverulerende, analyserende topplokk på en overtrent kropp, plassert i en hektisk hverdag preget av prestasjon, produktivitet og høy puls.

For de fleste av oss er trening og kosthold et verktøy for at vi skal prestere bra på de andre arenaene i livet vårt – ikke omvendt. Og om du har høyere ambisjoner med treningen din, ikke fall for fristelsen til å tenke at mer er bedre. Børge Fagerli postet i går en post på sin Facebook-side som tilsier at mange av oss muligens trener langt mer enn det som er nødvendig for å oppnå fremgang og resultater over tid.

Kanskje er du en av de? 

Trykk her om du vil sjekke ut hele posten hans?

Bli gjerne inspirert av andres trening, test og prøv deg frem, men husk å spørre kroppen din hvordan det kjennes ut – ikke søk opp en annen sin på Instagram for å stille et spørsmål bare du har svaret på.

Ønsker dere alt godt med treningen, og jeg vil at vi alle skal finne en balanse som gjør oss robuste, sterke og glade over tid – håper du fikk noe ut av dette blogginnlegget, og at du tenker deg om både to og tre ganger før du sammenlikner deg med noen som helst andre, sosiale medier eller ei. Vi vet ingenting om personene bak en picture perfect Instagram-feed, bortsett fra nettopp det – at de har en fin feed.

Du er du, og det er det du skal sette pris på.