Hei fintfolk,

Jeg er virkelig heldig som stort sett har både tid og overskudd til å trene, preggers eller ei. Men ikke alle dager er slik – preggers eller ei – noe jeg tror gjelder de fleste av oss. Til tross for det legger vi alle gjerne ut svette, smilende selfies etter enhver økt, for å vise og understreke at vi elsker og brenner for trening, «selv på de tøffe dagene». Og det gjør vi jo virkelig – men søren heller ass, det er ikke alle dager det frister like mye.

Jeg hadde en slik dag i dag, der jeg etter to dager med tut og kjør våknet opp og seriøst følte meg overkjørt av en lastebil? Jeg skjønte fort at dagens planlagte CrossFit-økt måtte utgå, og at den alternative styrkeøkten jeg vurderte også måtte droppes. Dermed ble løsningen en times tur i skogen med staver, og selv om en stor del av meg syns det var digg, og jeg ble stolt av meg selv som kom meg ut, så var det også en stor del av meg som syns det var saki så seigt å komme seg ut på den samme turen, og som lå med beina høyt i typ 40 minutter etter at jeg kom hjem.

Hyklersk, much? 

For jeg la jo ut på Instastory at jeg var supefornøyd med den deilige skogturen jeg hadde gått, og filmet det samme til vloggen, hvor deilig jeg syns gange i motbakke med staver er i disse dager. Og det er ikke løgn, det bare forteller ikke om hele bildet akkurat denne dagen.. noe sosiale medier sjeldent gjør. Det bare frister ikke alltid å legge ut i det vide og det brede på sosiale medier om at «dagens økt fristet ikke, men jeg gjorde det allikevel, hurra for meg, blablabla..» – skjønner du?

Så idet jeg ruslet hjem fra min hyklerske stavgang-tur ble jeg enig med meg selv om å ihvertfall fortelle om denne siden av saken her på bloggen, som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Å holde seg i form og å ta valget om å trene er ikke alltid enkelt, og det frister heller ikke alltid. Det er ikke sånn at jeg hver eneste dag spretter opp av senga og storgleder meg til å ta fatt på dagens økt. Men som jeg har sagt før, for meg er det som å pusse tenner – det er noe man bare gjør, uansett. Selvfølgelig modererer man seg etter dagsformen, og noen dager er det kanskje best å droppe økten helt – men som regel kan man gjøre noe. 

Bare ikke forvent at det er gull og grønne skoger absolutt hele tiden, for det er det ikke for noen av oss – selv om Instagram skal ha deg til å tro det?

Sånn, da fikk jeg det ut av systemet. Runder av med to tips som jeg tror kommer godt med i disse feriedager; i den siste podcast-epiosoden til Two of a kind, podden til Janni og Michaela Delér, har de besøk av Madeleine Karlsson, som jobber med helse, trening og kosthold. Hun bor i Monaco, er Pilates-fan og er en venninne av Janni, og selv om jeg ikke nødvendigvis stiller meg 100% bak alt hun sier syns jeg den nyeste episoden, der hun er gjest, var veldig fin. Jeg liker filosofien og tankegangen hennes bak spesielt ernæring og helse, og tror mange kan få en positiv boost av å høre på den.

Tips 2 fikk meg til å hylgrine sammenhengende i to timer i går; Løvenes Konge på kino! Altså, jeg og mannen så den i 3D, på engelsk, og ja.. det var fantastisk. Jeg er jo en sucker for en opprinnelige filmen også, men den var bare så innmari fin, om ikke finere, i «ekte» film. Vurderer å se den med norsk tale også, så fin var den.

Perfekt aktivitet på en feriekveld der været kanskje er litt trist, og du vil se noe bra på kino – anbefales! 

Nå skal jeg slappe av videre hjemme, jobbe litt, komme i gang med redigering av vlogg, se på babyklær hos kusinen min (hvem er jeg?!), og på middag hos familie i kveld. Det blir kos?

Blogges i morgen?