Eller. Jeg angrer ikke. Jeg er bare litt.. lei meg liksom. Lei meg på vegne av skrotten min, som har måttet gjennomgå en hel del for å komme dit vi er i dag.

Samtidig hadde verken kropp eller sinn vært det samme om det ikke hadde vært for disse feilene. Eller vet du.. la oss kalle det erfaringer. Verdifulle erfaringer som har motivert meg til å.. drive med akkurat det jeg gjør i dag.

Jeg har lært av dette – mest sannsynlig gjør du det å, forhåpentligvis før du gjør alle de samme feilene som meg.

• At jeg trente meg ihjel med kondisjonstrening

De første årene av mitt «treningsliv» trente jeg ihjel kroppen med spinningtimer, løping og ymse gruppetimer. Jeg gikk etterhvert på felgen, men var samtidig så oppslukt i egen treningshverdag, og at jeg «måtte» slite hver dag, at jeg ikke enset det. Det gikk faktisk så langt at jeg ble sykemeldt fra jobb fordi jeg var så sliten. Og ja, da var det også andre faktorer som spilte inn, men jeg er ganske sikker på en ting; beinhard og overdreven kondisjonstrening gjorde det ikke noe bedre. Snarere tvert imot. Ikke noe jeg er stolt av akkurat, men til gjengjeld noe av det mest lærerike jeg har vært igjennom.

• At jeg ikke begynte med skikkelig styrketrening før

Gudene vet hvor mange år jeg brukte på å pumpe rundt med lekevekter, der 12-15 repetisjoner var det tyngste jeg tok. Dette kom jo selvfølgelig i andre rekke etter kondisjonstreningen over, så det ble ikke rare økta, den ene dagen med «styrketrening» jeg la inn i planen.

• At jeg ikke hadde fokus på progresjon

Henger også sammen med punktene over. Jeg logget aldri treningen min, og var mest opptatt av å «ha slitt» i løpet av en dag og over en periode, fremfor å følge med på den viktigste faktoren av dem alle; progresjon. Hva skjedde? Jeg sleit meg ut, uten mål og mening, og på jevnlig basis kjente jeg på en følelse av mislykkethet. Så mye slit, men «ingen» resultater. I praksis var det jo absolutt noe resultater og progresjon til stede, men den fikk jeg aldri med meg – jeg hadde jo ikke noe treningslogg. Jeg målte mine resultater i følelser og speilbilde akkurat den dagen jeg.

Aka. oppskriften på laber motivasjon og liten tro på egne «treningsevner». 

• At jeg gikk for «mye er alltid bedre»-filosofien

Henger også sammen med punktene over. «Energi inn, energi ut» var innprentet i hjernen min, og når jeg ikke så de resultatene jeg ønsket tenkte jeg automatisk at jeg måtte spise mindre, trene mer. Jeg ble aldri noe særlig småspist av den grunn altså (selv om jeg spiste for lite sett opp mot treningsmengde), det har jeg aldri hatt anlegg for, men treningen, den har det alltid vært forholdsvis lett for meg å trappe opp. Jeg endte gjerne i en ond sirkel, der jeg trente meg grisesliten, stresset kroppen ytterligere, sov dårligere – dette stresset løste jeg (på oppdrag fra den stakkars kroppen min, som var i full fare på ferde-modus) ved å spise mer, da gjerne uheldige matvalg som gav meg kortvarig glede og ro.

• At jeg ikke oppsøkte «gode hjelpere» tidligere

Før jeg tok PT-utdannelsen min var jeg en selvlært, ung skrott som hadde gått ned i vekt ved hjelp av løping med pappa og lavkarbokosthold med varierende hell. Dette var uansett min løsning, en løsning jeg var trofast mot i altfor mange år, ref punktene over. Om jeg skulle gjort ting om igjen ville jeg tatt kontakt med noen som kunne dette med trening og kosthold langt bedre enn meg, og som på den måten kunne fått meg på rett kurs, litt raskere. Igjen, man lærer jo mye av egne feil da – men vi trenger jo ikke å begå de samme feilene, alle sammen…..

Disse fire feilene er jeg sikker på at mange kan kjenne seg igjen i? Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet – alltid interessant, og ikke minst givende, å høre om andres «feil», om dere skjønner? Det høres skrudd ut, hehe. Mitt mål er ihvertfall å inspirere og motivere på en måte som gjør at ikke så altfor mange gjør de samme feilene som meg. Jeg gleder meg til workshopen min i januar, der en av mine viktigste målsettinger er å hjelpe deltakerene til å ta den mest effektive, beste veien til sitt mål – i motsetning til visse andre… aka. meg. Hehe.

• Les mer om workshopen min HER. Du kan sende meg både påmelding og eventuelle spørsmål på mail Pia@rawtrening.no.

Dette er dagens #treningstirsdag fine du – husk å sjekke ut min Facebook-side HER om du er keen på noe du kan ta med deg på treningssenteret. Video-prosjektet ruller fortsatt veit du!

Takk til Petter Berg, Egmont Publishing, for bildene i dette innlegget. Superfotopartneren min!