Koseligkrevende er et nytt ord i mitt vokabular, som beskriver mitt forhold til livet med bebiss akkurat nå, hehe. Mannen har vært bortreist med jobb fra mandag, og det, i kombinasjon med en baby jeg prøver å få inn i en eller annen form for rutine, har gjort denne uken småkaotisk. Og trøtt ?

Jeg har ikke dusjet på tre dager. Verdifull oppspart melk på flaske klarte jeg å søle ut i kjøleskapet i natt. Jeg har ikke trent «som jeg vil» siden før helgen, og kostholdet mitt har ikke vært stort å skryte av de siste dagene. Eller, jeg har typ spist ganske sunt, bare masse i tillegg, hehe – ei pakke med Oreo-kjeks der, litt smågodt på farta her, dere skjønner – stresspising?

Anyhuuw – babylivet går opp og ned, og den lille minien får en jo til å smile uansett hvor trøtt trøttesen man er. Men jeg deler nok av fine, gode stunder, så tenkte det var fint å kunne rapportere om litt tyngre dager også. I dag har mannen kommet hjem, noe som visst hadde en slags beroligende, hypnotiserende effekt på både meg og mini – han har sovet store deler av ettermiddagen på pappas bryst, og jeg har fått trent og puslet – sånn jeg liker det. Så ja – etter gråvær kommer sola – alltid ?

Håper du har det bra ?