Heisann gjengen,

I går var jeg og mannen på omvisning på Drammen sykehus, der tanken er at jeg skal føde.

Å få rusle rundt i korridorene der ting skal skje, og få konkret info rundt hva som skjer når, hvorfor det skjer osv, var virkelig helt gull for min del. Jeg merker nemlig at det som beroliger meg aller mest nå i ventetiden er god informasjon – informasjon som jeg kan bruke til å forberede meg best mulig, visualisere og prøve å være litt i forkant av det som kommer.

Asså jeg veet jo at sistnevnte er umulig, men jeg er ihvertfall chillere på fødselen nå enn hva jeg har vært på lenge, hovedsakelig på grunn av..

• At jeg vet hvilken rutine jeg og mannen skal følge når ting begynner å dra seg til. Vi har en slags plan. Og uavhengig av om vi følger den når alt kommer til alt, så ja.. er den der?
• Jeg har lært mer om det som fysisk skjer i kroppen ved en fødsel, noe som gjør det lettere å forstå smerten, samt de ulike fasene.
• Vi har hatt time med jordmor der hun delte masse kunnskap om fødsel og prosessen rundt det, deriblant kartlegging av de ulike smertelindringsalternativene som finnes – nice to know!
• Jordmoren på sykehuset minnet meg på at der er riene som hjelper oss i mål, en tanke jeg har planer om å prøve å tviholde på, og på den måten embrace hver ri som kommer, fremfor å type.. «frykte den» (det er lov å himle med øya nå, dersom du har født før og vet hvordan det egentlig kjennes ut, hehe).
• Et annet, konkret tips jeg fikk av jordmoren på sykehuset (som var helt awesome, nok en grunn til at jeg ble trygg av å være der) var å slappe av i kjeven under riene – da slapper man som regel også av i resten av kroppen.

Det samme fikk jeg faktisk høre når jeg testet sprint sammen med Christine Vukicevic, at man skal slappe av i kjeven for å ikke spenne og anstrenge musklene unødvendig mye. 

• Jeg har lest spesielt to gode bøker, der spesielt infoen om fødsel var nyttig. Den første dere ser bilde av tror jeg er en del av pensum til sykepleiestudenter, står ihvertfall i den. Bok to, «Snart foreldre» lærte meg masse om fødsel, men hadde en utrolig fin del om rollefordeling som foreldre, og hvor viktig det er at far tar like mye ansvar som mor fra begynnelsen av.

Ikke ofte feministen i meg våkner, men denne boken gjorde meg bevisst på et par ting jeg tenker er viktig for meg som kvinne å ha med meg videre i livet, både som mamma og individ. 

Dette har vært viktig for meg, men nå kjenner jeg at resten får gå som det går – det er også litt av målet under fødsel nemlig, å «go with the flow»? 

Å føde er jo faktisk en oppgave kroppen gjør av seg selv, ved hjelp av hormoner, kjemiske prosesser og muskelkraft, som man til dels kan påvirke med selvstyrt muskelkraft og andre virkemidler, men i bunn og grunn handler det jo om, slik jeg har forstått det, å legge til rette for at kroppen kan gjøre jobben så godt som mulig. Og det har jeg planer om å gjøre.

.. så gjenstår det å se om noe av dette hjelper meg på selve dagen da, haha. Som nevnt, lov å himle med øya over denne uerfarne blondina som prøver å dele tips rundt noe hun ikke aner noe om – ydmykhetens hatt er fortsatt på, og jeg har ingen planer om å ta den av før kid´en min er, typ.. 18 år?

I dag har jeg vært i Oslo og spilt inn podd, en episode jeg tror blir helt sinnsykt bra – vi fikk besøk av Torbjørn fra Molde, som forteller sin historie rundt treningsavhengighet. Deretter dro jeg hjem, prøvde å trene litt, men det gikk ikke helt som planlagt.. vlogger i dag og i morgen, så resten får dere se på kamera?

Pregnantlyfe begynner uten tvil å dra seg til, og jeg er glad for at jeg som selvstendig altmuligpotet har gjort som Norges land anbefaler, og sørget for en mer eller mindre tom kalender før termindato.

Blogges i morgen❤️