Herregud, som jeg elsket videoen under når den poppet opp i feeden min på fjesboka tidligere i dag. Jeg vet ikke heelt hvor jeg ville med dette innlegget – kanskje å minne både deg og meg på at tiden vi har her på jorda er så kort, så kort, selv om det føles ut som en evighet her og nå.

Hvor mye tid bruker vi ikke på f.eks å jobbe, samtidig som vi bruker x antall minutter, timer og dager på å tenke på alle de tingene vi skulle gjort om vi ikke jobbet?

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, prøv å bruke øvelsen jeg nevner under for å øvelsen for å nullstille deg selv litt, du også. Kanskje ser du deg selv fra et litt annet perspektiv, og oppdager nye sider og egenskaper ved deg selv som fortjener å pleies. Du vil uansett bli mer bevisst, og etter min mening starter alle prosesser, både fysiske og mentale, med nettopp det?

Sist, men ikke minst, prøv å få med deg videoen nederst i dette innlegget. Litt småklein, litt amerikanisert, litt klisjé.. men fortsatt min evige kickstart til inspirasjon og motivasjon på seige dager og før viktige prestasjoner?

Jeg tror grunnen til at jeg likte videoen over så godt er at den fikk meg til å tenke på.. essensen.

Altså grunnen til at jeg gjør som jeg gjør, og hva som driver meg til å jobbe på egenhånd, sette i gang nye prosjekter, ha gjennomføringsevne når det gjelder, samt holde en viss kontinuitet over tid.. og hvorfor jeg ikke bare får meg en 9 til 4,-jobb, hehe. Jeg sier ikke at jeg er unik på noen måte, men når jeg ser fire år tilbake vil jeg absolutt si at jeg har lykkes med det jeg ønsket. Og det er jo det som er viktig – at jeg mener  og føler jeg har lykkes. Ikke hva alle mulig andre tenker. Jeg føler virkelig at tingene jeg gjør har en mening, utgjør en forskjell, og at jeg bruker meg selv og min tid på noe som jeg er «ment til å gjøre». Det høres flytende ut, jeg veit, men med hånden på hjertet – jeg tror/vet at det er denne følelsen som skaper den driven jeg trenger for å holde på over tid, og trives med det. Ikke redsel for hva andre tenker, ikke følelsen om at jeg «burde» gjøre det ene eller det andre, eller at jeg burde være på noen bestemt måte.. nope.

Ikke bare gir den følelsen meg driv, men også glede. Den gir meg glede, ro og trygghet i å vite at jeg stort sett bruker tiden min på noe som gjør meg glad, motivert og stolt av meg selv. Selv om jeg innimellom stresser med om jeg kommer til å tjene nok penger, om jeg har nok jobb seks måneder frem i tid, om jeg er god nok, slike ting, så faller jeg ihvertfall alltid tilbake på at det er verdt det, nettopp fordi jeg får lov til å holde på med det jeg elsker, på en måte som jeg elsker.

Og jeg liker å tro at den dagen det ikke gir meg glede, så slutter jeg, til fordel for noe annet som gir meg den samme følelsen. 

Slik jeg ser det er dette en luksus. En egenskapt luksus som sådan, men fortsatt en luksus som jeg har stor respekt for, og det er ingen som vet hvor lenge det varer – #livetskjer. Men jeg tror at så lenge jeg jobber så hardt, godt og grundig som mulig, så gir jeg meg selv de beste forutsetningene for å lykkes. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil.

Meeeen – der jeg kanskje har truffet blink med det jeg jobber med, så er jeg til gjengjeld ikke alltid flink nok til å huske å nyte og pleie alt det andre jeg elsker.  Jeg kan kanskje bli flinkere til å skru av jobb-delen av meg, den biten som skal prestere og levere, til fordel for.. å bare være. Kose meg. Skru av. Slappe av. Slå meg løs. Det ironiske her er at jeg koser meg så mye å gjøre det jeg gjør at det er vanskelig å legge bort til fordel for disse tingene. Samtidig vet jeg at jeg presterer bedre og har det bedre om jeg lar topplokket få hvile litt. Bare være meg.

For å bli bedre på dette prøver jeg å spørre meg selv hva jeg ville gjort og hvordan jeg ville vært om jeg ikke hadde gjort det jeg gjør.

Kun med mål om å nullstille og tenke annerledes, for å ha en annen innfallsvinkel å operere etter i de tidene og stundene jeg trenger det. Det er ikke alltid så lett, men det gjør det ihvertfall lettere, å nullstille.. kose seg.. bare være – du vet, hehe. Kanskje du kan bruke både inspirasjonen fra videoen, samt mine tanker rundt det hele, til å ta en liten runde med deg selv, og dobbeltsjekke hvordan du prioriterer og bruker tiden din – gir det mening? Er du lykkelig? Har du en driv? Det er lov å svare nei.

Og hey, jeg sier ikke at du skal slutte på skolen, si opp jobben, kjøpe buddha-bukse og flytte til et yogaretreat på Bali.. men kanskje.. tørre å bli enda mer bevisst? 

Hvis du kjenner deg igjen, prøv å bruke den overnevnte øvelsen for å nullstille deg selv litt du også. Kanskje ser du deg selv fra et litt annet perspektiv, og oppdager nye sider og egenskaper ved deg selv som fortjener å pleies. Du vil uansett bli mer bevisst, og etter min mening starter alle prosesser, både fysiske og mentale, med nettopp det?

Ah.. livet dere. Det er ikke for pyser, som mamma pleier å si. Nå stikker jeg på tacoonsdag til mamma og pappa? Mennesket mitt, aka. mannen, har dratt til fjells, så da gjelder det å fylle tiden med hyggeting som gjør meg glad. Speaking of dagens innlegg, hehe.

Del gjerne tanker rundt dette om du har noen, jeg svarer så gjerne på kommentarene deres. Runder av med videoen jeg nevnte innledningsvis, som ja.. har vært i repertoaret i lang, lang tid.

Jeg opplever ofte at det er to type mennesker som ser denne videoen.. de som kjenner denne treffe midt i hjerterota.. og de som bare «lol». Begge deler er ok, haha. 

Blogges i morgen?