.. er jo noe jeg skriver mye om i boken min, som jeg gleder meg så innmari med å dele med dere! Men for bare noen dager siden fikk jeg spørsmål om det her på bloggen, og tenkte jeg kunne forsøke meg på en slags lettfattelig oppskrift man kan ty til om man er i en periode der trening er trått. Oda, denne er til deg?

Først og fremst tror jeg det er viktig å tenke at treningsglede og motivasjon til å bruke kroppen er noe man skaper selv. For all del, man kan bli inspirert av kilder utenifra, men lysten, driven til å utføre handlinger og ta konkrete valg om å trene, det kommer fra deg. Det er også grunnen til at jeg er en stor forkjemper for å bygge sin egen trening rundt ens egen timeplan, hva man trives med, fysiske forutsetninger, treningsintensitet og hva man ønsker å oppnå.

• Så nummer én, du må ta eierskap til ansvaret; motivasjonen kommer ikke rekende på ei fjøl.

Det neste jeg råder deg til å gjøre er å spørre deg selv hvordan du tenker at du på best mulig kan gjøre dette. La oss si at du starter på scratch, med månedsvis uten trening; spør deg selv hvordan du på smartest og best mulig måte kan komme i gang igjen, med en mengde som virker over gjennomsnittet overkommelig for din del. Hva er det enkleste og mest tiltalende du kan sette deg mål om å gjøre over en periode på fire uker? Planlegg dette inn i kalenderen din, og nettopp fordi du har turt å starte i det små og lagt overkommelige treningsplaner, så har du også troen på at du vil få det til.

• Du tar ansvar, og du gjennomfører den planen du har satt.

Fire uker senere har du kanskje måttet justere om på det ene og det andre, og gjort deg noen viktige erfaringer på veien som du har lært av. Men enda viktigere; du ser at du, fordi du 1) bestemte deg, og 2) la opp en plan som du følte var overkommelig, klarte å legge ned mer tid på trening enn hva du hadde gjort uten planen du la for deg selv.

• Dette gir mestringsfølelse og selvtillit – troen på at du kan hvis du vil.

Om du skulle feile helt i løpet av disse fire ukene – ikke stress? Det er en eller flere grunner til at det gikk som det gikk, og det er det viktig å lære av. Du tar med deg denne lærdommen inn i nye fire uker, og prøver å løse det hele på en bedre måte – målet er å gjennomføre den (overkommelige) planen du setter for deg selv, med mål om å få gulroten på slutten av perioden; mestringsfølelse og selvtillit.

Det vil nemlig bygge mental robusthet og troen på at du kan få til det du bestemmer deg for, så fremt det er i balanse med resten av hverdagen og prestasjonsarenaene dine. Etter disse fire ukene vil du mest sannsynlig «komme over kneika», og oppleve mer treningsglede i slutten av perioden enn på begynnelsen – å komme i gang med trening etter et langt avbrekk er tøft for de fleste av oss ?

Så ja, dette er mitt beste tips, oppskrift om du vil, på hvordan du kan hente frem din egen treningsglede og motivasjon.

Å holde kroppen sterk og sunn er et livsvarig prosjekt, der den eneste utingen er å ikke gjennomføre det i det hele tatt. All aktivitet er bra! Videre kan du tenke at du på sett og vis må «gjøre deg fortjent til» å trene mye, da det er både fysiske adapsjoner, rom i timeplanen og tilpasning i vaner og rutiner som må på plass for å få det til. Det skjer ikke over natta, selv om ditt ikke-trenende hode tenker at det gjør det. En av de største feilene vi ofte gjør er å gå fra 0-100 på nullkommaniks – da skaper vi automatisk en fallhøyde som er minst like stor.

Start forsiktig, på dine premisser. Planlegg smart. Gjennomfør, juster, gjennomfør. Nyt følelsen av å ha gjennomført planen. Legg en ny plan – hva er den neste lille vanen, rutinen eller handlingen som de neste fire ukene kan bidra til å gjøre deg enda sterkere i hode og kropp?

.. og sånn går no’ dagan?