I går skrev jeg dette innlegget, og etter å ha trykket på publiser var jeg glad og fornøyd! Klapp på skulderen og heia meg, digg å fylle bloggen med forskning og teori.

Men etter å ha kværnet på det hele litt frem og tilbake, fikk jeg en litt uggen følelse i kroppen. Som skulle vise seg å stemme, da jeg noen timer senere fikk en kommentar noe ala. denne…

«… hører og leser mye forskjellig når det gjelder jenter og styrketrening, og da tenker jeg spesielt på hvor tungt man skal løfte og hvor mange repetisjoner man skal ta. Når jeg leser dette innlegget tenker jeg at jeg må forandre på det jeg gjør og heller kjøre flere repetisjoner og flere serier. Pleier å kjøre 6 repetisjoner og 2 serier. Men er det da bedre med 10-12 repetisjoner og 3 serier for eksempel? (dette har jeg hørt er best tidligere). Blir litt forvirret jeg!!! Er det fordi man ikke skal få store og klumpete muskler (som man jo leser at jenter ikke «kan» få) at man ikke skal kjøre tunge vekter og få repetisjoner?»

Er det noe jeg har lært som PT, og journalist innenfor trening og kosthold, så er det hvordan korrekt og velment informasjon på den ene siden, kan spre tvil og usikkerhet på den andre. I mitt stille sinn har jeg alltid tenkt på det hele som et paradoks når jeg har jobbet med helsejournalistikk, nettopp fordi god informasjon, teori og lære, alltid vil spre tvil og usikkerhet i en eller annen sfære.

Så den dårlige følelsen jeg kjente boble i magen handlet aldri om innholdet i seg selv. Den handlet om følelsen av å ha spredd tvil.

For ved å lese mitt blogginlegg om hvordan jenter kan trene for bedre resultater, visste jeg innerst inne at noen jenter leser burde. Ved å lese mitt blogginnlegg om at jenter kan spise mindre karbs enn gutta, vet jeg at noen jenter leser no carbs for the rest of your life. Ved å lese mitt blogginnlegg om at jenter kan ha en tendens til å respondere enda bedre på langkjøring enn korte, eksplosive økter, vet jeg at noen jenter leser morgencardio 7 ganger i uka. Ved å foreslå at vi kan tillate oss å trene med kortere pauser enn gutta, vet jeg at noen jenter leser intensive helkroppsøkter ala. baseøvelser + burpees EMOM, all day, everyday. Og ved å skrive at vi jenter tåler flere reps enn gutta, vil det alltid være den jenta som leser tren med latterlig mange flere reps enn gutta, så får du lange, slanke muskler. 

Neei. 

Bare tanken på faren for at en eneste jente som leser bloggen min trekker feilaktige slutninger, gjør dårlige vurderinger og gir opp noe som føles bra, det gjør meg helt kokko i topplokket. For jeg har vært der sjæl! Det kunne like gjerne vært meg selv for seks år siden som hadde spurt det samme spørsmålet på en eller annen treningsblogg (eventuelt sendt inn spørsmål til redaksjonen, sånn man gjorde før i tiden). Nettopp derfor var det så viktig for meg å skrive dette innlegget, og rope ut viktigheten av å velge sin vei. 

For den viktigste faktoren for om treningen du gjør er bra eller dårlig, det er at du gjør den! Og at den får deg til å føle deg bra. Og at du får mestringsfølelse.Og at du gjør din greie, uten å la et blogginnlegg og noen generelle anbefalinger, tanker og forskningsresultater trenge seg inn i hodet ditt og fucke opp den gode greia du er i gang med. Det finnes flere veier til rom! Hundrevis, tusenvis!

Artiklene mine i ShapeUp, postene mine på Instagram, innleggene mine på bloggen… Alle kan ikke, vil ikke og trenger ikke digge det. Jeg kan ikke bruke tid og krefter på å tilfredsstille alle, da det i praksis er.. Umulig. Men jeg ser det som en av mine viktigste oppgaver å spre treningsglede! Motivasjon, inspirasjon… Og hygge, og humor, rundt trening. Det er noen av mine viktigste verdier rundt min rolle som PT og journalist. Tvil derimot, er ikke en av de. 

Så jeg kunne ikke la gårsdagens innlegg og kommentar passere, uten å fylle på med liiiitt mere.

Så.. Hjemmeleksa?

Ha et skråblikk! Ha et skråblikk på all informasjon dere leser, enten det kommer fra meg, Martin Norum, Ingerindubai, Børge Fagerli eller Kari Jaquesson. Alle er fagfolk, alle er dyktige, og alle er velmente eksperter som ønsker god helse til alle som vil høre på.

Men hva er god helse? Hva er en sunn livsstil? Hva er god trening? For deg?

Er det egentlig den omfattende styrketreningsprotokollen Børge Fagerli har knotet sammen etter årevis med erfaring, når du aldri har tatt i en vektstang? Er det egentlig den pullupsguiden til Martin som er den beste veien til sterke armer, når du hater å gjøre pullups? Er periodisk faste fasiten for deg, selv om det funker som bare rakkern for Ingerindubai?

Forhåpentligvis tenker du i ditt stille sinn nei. Nei. Nei.

Nei.

Så når jeg skriver generelle anbefalinger rundt styrketrening for jenter, smoothieoppskrifter på #matmandag eller øvelsestips for et bedre løpssteg..  Løp og hent dine individualistiske, spesialtilpassede og egoistiske briller, før du leser videre. Vær åpen for informasjonen, vurder, kveruler, spør og grav. Men bruk brillene til å lese det hele med et snev av skepsis, og vær tro mot den veien som er riktig for deg.

Om du derimot ikke er på en vei enda, ikke eier et par briller, og famler rundt i blinde på søken etter gode treningstips.. DA kan du være litt ekstra åpen. DA er de generelle anbefalingene om styrketrening for jenter et fantastisk utgangpunkt for deg og din trening, og da bør du mest sannsynlig anvende din nyfunnede kunnskap.

Kort oppsummert, og dette gjelder på alle områder i livet.. Funker det du driver med? Får du de resultatene du ønsker? Fortsett. Forhåpentligvis vet du hvor du skal, hvordan du skal komme deg dit, og hvilke ressurser du trenger på veien. Ikke gjør den feilen å la velment informasjon forstyrre din valgte vei 🙂

Funker ikke det du driver med? Får du ikke de resultatene du ønsker?

Søk informasjon hos folk som er flinkere enn deg, velg en vei, og gå for den!

Og ta høyde for en god del omveier, bomturer, dårlige kartlesere og seigt drivstoff på vei til mål. Det er en del av sjarmen! 😉