Okei, så jeg ligger fortsatt litt i vater hjemme i heimen. Jeg har riktignok blomstret litt til siden i går, vært på jobb og sånn, men kjenner jeg trenger et par dager til på baken før jeg er kvitt denne pjuskesyken og er back to my old self.

Ja, jeg hadde en mikroskopisk crossfitøkt i dag, ref snapchat, men tro meg.. stort sett pjuska jeg rundt og så på gjengen svette. 

Vel, det har ingenting å si så lenge jeg funker i hverdagen! Dette innlegget kom til meg (hehe, lol) på lørdag, da jeg hadde skiiiiikkelig vondt i (trenings)vilja…

Legg merke til den profesjonelle bildebruken i dette innlegget.. Foto: Pia Seeberg feat. Iphone 6+, homeedition

Asså, det er vanskelig å beskrive med ord hvor lite lyst jeg hadde til å trene. Sola skreik etter meg, jeg var småstøl i kroppen, hadde sovet lenge.. Shit man, det fristet å droppe det. MEN, det gjorde jeg ikke, det gjør jeg som regel aldri, med mindre kroppen virkelig er sliten. Og som regel er det spesielt et spørsmål som pleier å vekke treningslysten.

1. Hvem vil du være?

Høres corny ut, I know. Men tro meg, det funker. Ved å spørre meg selv om dette tar jeg hodet litt ut av min egen boble, og ser på hele situasjonen i et slags fugleperspektiv. Så når jeg står/sitter/ligger der og vurderer, stiller jeg meg blant annet følgende spørsmål…

Hvem har du lyst til å være nå Pia? Har du lyst til å være hun dama som er kul, motivert, bestemt og viljesterk? Hun som klarer å ta seg sammen, stikke på trening og gjennomføre den planlagte økta, selv om alle mulige følelser trekker deg en annen vei? Eller vil du være den svakere, veikere utgaven av deg selv, som dropper et planlagt skritt mot mål fordi «føler» at du ikke «har lyst»?

På denne måten knytter jeg «skal jeg dra på trening»-spørsmålet opp mot noe mer enn bare den dagen, de følelsene og den treningsøkten. For den mentaliteten jeg viser på «tunge dager» er jo den jeg er. Det er valget jeg tar i denne settingen som bestemmer om jeg er handlekraftig på vei mot målet mitt, eller ikke.

Da blir valget litt enklere. Jeg prøver å ikke tenke, bare gjøre. Mitt råd til deg – ikke høre på dustete følelser som ber deg om å droppe trening. Du vet hvor digg det er etterpå. Da kan du nyte følelsen av en ferdigtrent kropp, og det faktum at du er ett skritt nærmere treningsmålet ditt. Åh, endorfiner og mestringsfølelse i ett, DET er lykke det!

2. Ring en venn (hehe)

Om dette ikke funker, pleier jeg å ty til en av mine mange sporty venninner. Da pleier jeg å tekste eller ringe og si sånn.. «åh, hallo, bah, jeg har null lyst til å dra på trening i dag.. #stakkarsmeg». Så spør hun sånn «hmm, har du trent de siste dagene? Er du tung i kroppen? Eller bare vondt i vilja?»…

Her gjelder det å være ærlig, noe jeg som regel er. Dette er en annen måte å få litt perspektiv på situasjonen, utover ditt eget følelsessenter (som ofte lever sitt eget, kaotiske liv, hehe). Det ender som regel at jeg drar på trening. Delvis fordi hun har fått meg til å se på situasjonen litt annerledes… delvis fordi hun minner meg på den digge følelsen etterpå… og aller mest fordi jeg hater tanken på å gi etter for svakheten OG dele det med noen, hehe, venninne eller ei.

3. Juster planen

Hvis du har en skikkelig seig dag er det ikke noe poeng å pine seg igjennom en beinhard treningsøkt (med mindre du får fyring underveis i oppvarmingen, da kjører du på).

Det er lov å endre planen og tilpasse treningsøkten til dagsformen. I min verden er det faktisk et mål å være i stand til å tolke kroppens signaler og trene deretter (lettere sagt enn gjort innimellom). Men, det er nok ikke noe god idè å droppe treningen av den grunn, syns jeg da. Ikke tillat deg selv å gi etter for «den svake deg». Du har laget en avtale med deg selv – hold den. Spør kroppen din hva den har lyst til å gjøre, og legg opp treningen deretter. Jogg med en venninne, bli med på Zumba, tren 10×10 i knebøy, whatevs. Poenget på denne litt slitne dagen (for lets face it, du setter vel kanskje ikke noe ny pers i dag uansett…) er ikke å tyne kroppen igjennom en treningsøkt – poenget er å bevise for deg selv og kroppen din at du mener alvor. Når du har bestemt deg for noe, så gjennomfører du! 

Så, tre tips til deg, til de dagene det gjør vondt i vilja. Avslutningsvis, bit deg merke i den følelsen du har når du er ferdig med treningsøkta – den er EKSTRA digg denne dagen, fordi det var en hakket større kamp å stikke på trening i dag, enn det vanligvis er. Ta vare på den følelsen, og la den danke ut følelsestoget neste gang det kommer rullende inn og danker ut treningsviljen din.

Hvis du er like nørd som meg og avslutter økta med et selfiemaraton… så er det kult om du slenger på hashtaggen min på bildet ditt. For jeg skal ikke legge skjul på det jeg – det gjør meg glad når spreke ShapeUp-jenter deler treningsgleden sin på både #ptpia og #shapeupnorge. Det blir liksom litt mer.. fellesskapsfølelse over Instaen? I don`t know, sharing is caring, care if you want.

Det viktigste for meg er at du får noe ut av det innlegget. Så det jeg eeegentlig lurer på…

Kom du deg på trening?!