… var det jeg tenkte når jeg satt hjemme i sofaen onsdag kveld.

Det er ofte et par, tre dager i måneden, kanskje annenhver måned, der jeg er irritabel, nedstemt, frustrert og.. kanskje litt vanskelig å ha med å gjøre? Ihvertfall for de som står meg nærmest. Jeg er egentlig ganske flink til å gå litt inn i min egen boble når jeg kjenner på det, men det er jo én person som alltid får en smakebit på månedens fargerike humør – kjæresten.

Merkelig nok kommer denne månedlige sinnsstemningen overraskende på meg stort sett hver eneste gang, som jeg tror er mye av grunnen til frustrasjonen i seg selv; man kjenner på denne grumsete, ubestemmelige nedstemtheten, med tilhørende grettenhet, manglende treningslyst, og svekket prestasjon, uten å vite helt hvorfor. Kjæresten spotter det som regel lenge før meg, og jeg PMS-nekter helt til de tre dagene er over.

Men denne onsdagskvelden i sofaen, når jeg omtrent snublet i min egen geip på vei til kjøkkenet for å hente et glass vann, tenkte til og med jeg at her er det no´merkelige greier på g. 

Er jeg et pinglete aspeløv som gir etter for nedstemtheten, eller er denne PMS-greia et reelt faktum?

• Blir jeg faktisk raskere sliten når jeg har «uka», eller er det bare ren, skjær innbilning?
• Er det vanlig å prestere dårligere på trening i denne perioden, eller er det bare meg som gir etter for denne.. «stakkars meg»-holdningen?
• Burde jeg «trosse kroppen» og stikke på trening?

Det er to grunner til at jeg har latt meg fascinere, og dermed tenker at det kanskje fascinerer flere. Nummer én, det omhandler jenter. Jeg blogger for, bryr meg meg om og vil informere jenter. Nummer to, det som oppleves som en psykisk sinnsstemning påvirker min fysiske prestasjon, spesielt på trening. Jeg må tilpasse øktene mine. Er det hodet som svikter, eller den fysiske kroppen som snakker høyere enn vanlig? Hvilken stemme skal man høre på?

Etter en prat med Madeleine Engen, lege under spesialisering i gynekologi og fødselshjelp, har jeg blitt klokere. PMS er et faktum. Ikke for alle, men for mange.

Det sier legen, tenk.

– PMS er et faktum. Om man opplever irritasjon, nedstemthet, angst, frustrasjon, rastløshet og nedsatt konsentrasjon i 2-3 dager før blødningen kommer.

– Idrettsprestasjon under menstruasjon er svært individuelt. Jenter som blør mye kan føle at de blir raskere slitne, da de taper jern. Jenter som sliter med smerter kan bli slitne av smerten i seg selv. Det kan påvirke nattesøvnen, som igjen påvirker energinivået. De som har blødningsforstyrrelser angir at det er energitappende.

SÅ, det er ikke bare «all in our head», og for min egen del er det i seg selv en sabla fin ting å ta med meg inn i neste PMS-orama. 1) det er naturlig. 2) det man kjenner på er et resultat av naturlig fysiologi. 3) … det går over. Men vet du hva som kan gjøre det hele lettere å komme seg gjennom, selv om det ikke føles sånn akkurat der og da?

You guessed it.. 

Trening!

– Trening kan påvirke menstruasjonssyklusen positivt, forteller Madeleine.

– Jevn fysisk aktivitet kan forkorte blødningsperioden og blødningsmengden. Trening kan minke overskuddsvannet i kroppen og gi deg mindre oppblåsthet. Trening gir bedre sirkulasjon, og tøying mykgjør musklene som ofte verker ved menstruasjon, ofte i nedre del av magen, ryggen og lårene. Utslippet av endorfiner som skjer ved trening kan også lette typiske smerter, som kramper.

Og disse endorfinene påvirker jo også, uten tvil, humøret! Ingenting er så digg som å gjennomføre en deilig, tilpasset treningsøkt på de dagene man føler at «alt» stritter imot. Men, nøkkelordet her er nettopp det; tilpasset.

– Jeg vil anbefale at man er aktiv under menstruasjon, men at man gjerne tilpasser aktiviteten etter kropp og tilstand. Ellipse kan være bra, da det er mindre risting og støt på kroppen enn når man løper. Styrke på overkroppen går ofte helt fint, selv om man ikke nødvendigvis bør pushe kjernetreningen altfor hardt om det kjennes ubehagelig ut.

Så for å runde av dagens PMS-innlegg (dette går innunder kategorien «blogginnlegg jeg trodde jeg aldri kom til å skrive», btw) avslutter jeg selvfølgelig med litt treningsglede.

For det hjelper! Både kropp og sinn vil føle seg bedre etter litt tøy og bøy.

Denne sekvensen for eksempel – SUPERDIGG! Ihvertfall når korsryggen kjennes ut som en komprimert stiftemaskin. 

Men personlig merker jeg ofte at den planlagte 5×5 blytunge markløft-økta må utgå, til fordel for en lettere løpetur, kettlebells, trening med egen kroppsvekt.. det som frister, rett og slett. Yoga og stretching (Bikram yoga er fantastisk) er superdigg, og det samme er en powerwalk i frisk luft. Det viktigste er at du tilpasser treningen til dagsformen (den evige kunsten), og ikke tenker på disse dagene som et setback i treningshverdagen. En oppløftende funfact er at smertegrensen vår ofte er hakket høyere etter endt menstruasjon, og at vi dermed kan tåle mer på trening.

Kanskje er du og PT-en din så smarte at dere periodiserer treningen din deretter?

Jobb med kroppen, så jobber den med deg. Selv om det ikke alltid føles slik der man snubler rundt i geipen sin.

Og sorry kjæresten – men nå er det ihvertfall en hel måned til neste gang da <3

__________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Kilder

– Pubmed (se studie her).

– Madeleine Engen, lege under spesialisering i gynekologi og fødselshjelp, engasjert i kvinnehelse.

– Silje Mariela Westby, sjekk ut nettsiden hennes HER. Hun er rågod på dette feltet, om du vil lære mer om styrketrening, menstruasjon og optimal periodisering ifm. dette. 

– Pinterest for bilder jeg ikke har knipset selv